>Kortversjonen Prosa 05|08

Odd Brochmann: Om stygt og pent

Kåre Bulie



Foto: ØYVIND ELVSBORG

Kåre Bulie (33) er hovedanmelder for litteratur i Dagbladet, og skriver også en ukentlig spalte om kunst, arkitektur og design i avisens søndagsbilag.

Odd Brochmann
Om stygt og pent
135 sider
Cappelen 1953

Hva boka handler om «En bok om stygt og pent som handler om tingenes form, vesen og innhold, og om det inntrykk de gjør på oss, skrevet og tegnet av Odd Brochmann,» er tekstens fulle tittel. Prosjektet ble født da Brochmann (1909–1992) ble bedt om å lage en lærebok i hjeminnredning for den svenske folkeskolen, men vegret seg mot å «komme med oppskrifter og løftet pekefinger». Like etter ergret han seg over «en lærd amerikansk bok, om visuelle fenomener, som ble sterkt berømmet i fagkretser», og arkitekten bestemte seg for å «prøve meg på en mer alment appellerende fremstilling, støttet til eksempler fra dagliglivet». Resultatet ble en bok som tematiserer form og farge, stil og struktur, stygt og pent – med tegnede eksempler både fra norsk og internasjonal stilhistorie og samtiden. Først og fremst er den imidlertid en innføringsbok i hvordan vi oppfatter ulike former og farger og – viktigst – funksjonalitet, og hvordan idealhjemmet, hos Brochmann det funksjonalistiske, bør se ut. 
leselighet Takket være Brochmanns flotte tegninger og klare prosa er boka fortsatt lett å lese, selv om den tidvis temmelig patroniserende tonen – «Men farligere er det når vi omgir oss med former som minner om andre tider og andre måter» – virker fremmed og en tanke parodisk i dag.

Tese «Dette med å vite om tingenes egenskaper er avgjørende nødvendig. For vår umiddelbare mening om dem grunner seg ofte på de mest tilfeldige impulser, selv når vi føler oss aldri så skråsikre,» skriver Brochmann. For å kunne bedømme og verdsette et bredest mulig utvalg gjenstander, er altså kunnskap påkrevd. «Det er ikke alltid så greitt å vite hva som er stygt og hva som er pent. Men å lære det er aldri for sent,» reklameres det på baksiden. Denne optimismen på vegne av folkeopplysning om form og smak er, ved siden av det funksjonalistiske evangeliet om brukbarhet og ærlighet, tekstens underliggende budskap: «Vi liker folk som har greie på ting, som vet hva de snakker om. Og når det gjelder slike ting som hus og innbo, må vi nesten forlange at folk sitter inne med en viss innsikt ...»

Hvem er den for Utpregede funksjonalister som i likhet med Brochmann advarer mot «forvirrende elementer, slik som etterligninger og juks» i hjeminnredningen, og er opptatt av at menneskets nære omgivelser skal stå i stil med sin tid. De som mener det finnes gal og riktig innredning.

Hvem er mot De tallrike nordmennene som mener å vite best selv hvordan stuene deres bør pusses opp, og oppfatter at hva de synes er stygt og pent bør kunne komme rett fra hjertet – selv om nettopp de kunne plukket opp mangt et nyttig tips i boka. I Brochmanns tid var det selvsagt at fagfolk visste best. I dag, derimot, da Internett har synliggjort meningene til hvem som helst, er antallet motstandere trolig formidabelt.

Betydning i dag Minimal, selv om den regnes som en norsk klassiker, ble brukt som lærebok, utgitt i alt fra USA til Bulgaria og avfødte oppfølgeren Den nye bok om stygt og pent – pussig nok lansert i 1968, året som symboliserer noe mildt sagt ganske annet.

Favorittsitat «Hodene våre er en eneste floke av nye tanker og idéer, og denne forvirringen har på en voldsom måte gått ut over formsansen, evnen til å velge seg passende inventar og bohave.»


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>