>Artikler Prosa 03|09

>Om oversettelse: Om utenlandssalg. Veien ut! Norsk sakprosa i utlandet

Per Řystein Roland



Prosa 03 09

Tidenes største oversetterkonferanse
NORLA, Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet, arrangerte 24.–26. mai 2009 tidenes største konferanse for oversettere som oversetter fra norsk til andre språk. Rundt 150 oversettere var samlet på Klækken på Ringerike for et to dagers dypdykk i norsk litteratur. Utenriksminister Jonas Gahr Støre åpnet konferansen.
    Men hvordan finner egentlig norsk sakprosa veien ut over landegrensene? NORLAs rådgiver for faglitteratur, Per Øystein Roland, har skrevet en ny artikkel til www.prosa.no om utenlandssalg, støttemuligheter med mer.

Det er i slutten av november 2008 i Moskva, i et foredragsrom på den årlige russiske bokmessa Non-/Fiction. Folk stimler sammen og trenger seg på. Ragnar Kvam jr. er i ferd med å lansere det første bindet av Thor Heyerdahl-biografien som er oversatt til russisk. Det er det velrenommerte fagbokforlaget Ves Mir som står bak utgivelsen. Dagen etter skal de lansere Gorbatsjovs samlede skrifter, men i dag er det Kvam og Heyerdahl-boka som er attraksjonen. Etter presentasjonen blir det en lang kø av folk som vil ha en signert biografi. Forlaget går snart tom for bøker, men menneskemengden står fortsatt rundt Kvam. Det er folk som har kjent Heyerdahl, slektninger av folk som har kjent Heyerdahl. Med seg har de plastposer med brev, fotografier og andre minner fra Heyerdahl som de gjerne vil vise biografen. Det imponerer å se russeres engasjement for Heyerdahl og hans verk, men historisk sett er det ikke så overraskende med den store Heyerdahl-interessen. Han er den norske forfatteren i nyere tid som har solgt flest bøker i utlandet. Ingen vet helt sikkert hvor mange bøker av Heyerdahl som er solgt, men noen hevder at det er rundt 60 millioner. Forlagssjef Oleg Zimarin i Ves Mir håper at interessen for Heyerdahl skal resultere i en pen salgskurve for biografien.

Men en forutsetning for at forlag som Ves Mir i det hele tatt skal utgi norsk sakprosa, er likevel oversettelsesstøtten fra NORLA -- Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet. Særlig nå når finanskrisen herjer. Det er ikke selvsagt at sakprosaen er inkludert i støtteordninger for oversettelser. Sammenligner vi NORLA med lignende organisasjoner i andre europeiske land, er det bare noen få som støtter opp om faglitteraturen i like stor grad. Da NORLA ble stiftet i 1978, var det bare skjønnlitteratur som fikk støtte. Det viste seg etter hvert at støtten NORLA ga til oversettelse var svært viktig. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening ønsket at også faglitterære bøker skulle bli støttet på veien til utlandet. NFF tok derfor i 1996 initiativet til stiftelsen MUNIN, Marketing Unit for Norwegian Non-fiction, med Elisabet W. Middelthon som daglig leder. NORLA og MUNIN slo seg sammen i 2003 og fikk en fast post på Kulturdepartementets budsjett. I dag har undertegnede en rådgiverstilling spesielt knyttet til arbeidet med faglitteratur. NORLA ruster i år også opp med en konsulentstilling, som delvis skal øremerkes arbeidet med faglitteratur.

NORLAs oppgave er ikke primært å selge bøker til utlandet (det tar forlagene seg av), men å legge forholdene til rette for at så mange norske bøker som mulig blir oversatt og utgitt i utlandet. Oversettelsesstøtten er det viktigste virkemiddelet, men NORLA har også andre typer støtte. NORLA kan gi reisestøtte til forfattere som skal lansere en bok i utlandet eller snakke om forfatterskapet sitt på festivaler eller konferanser. Oversettere kan få reisestøtte i forbindelse med oversettelser de arbeider med. De kan også søke om støtte til å gjøre en prøveoversettelse når de ønsker å finne et utenlandsk forlag til en norsk bok. I tillegg arrangerer NORLA seminarer og konferanser for utenlandske forleggere og oversettere for å informere om norsk litteratur -- den foreløpig siste i rekken ble arrangert 24.--26. mai 2009. Dette er tidenes største konferanse for oversettere som oversetter fra norsk til andre språk, med 125 oversettere samlet på Klækken i Ringerike for et dypdykk i norsk litteratur.

Både norske forfattere, forlag og NORLA ønsker at flere fagbøker blir oversatt og utgitt på andre språk. Den endelige avgjørelsen ligger likevel hos de utenlandske forleggerne som bestemmer hvilke bøker de skal utgi. Det de først og fremst ønsker seg, er bøker som kan forankres i deres hjemlige markeder. Hvis de i det hele tatt ser etter bøker fra Norge, er det som regel innen felt de vet at nordmenn er gode på. Heyerdahls bøker og Kvams biografi representerer to ulike typer bøker fra Norge som blir solgt til utlandet. På den ene siden er bøker som er internasjonale i form og innhold, bøker som like godt kunne vært skrevet i et hvilke som helst vestlig land. På den andre siden er bøker innen felt nordmenn er eksperter på og som er godt forankret i det nasjonale. Og det er vel naturlig at nordmenn vet noe om de norske nasjonale ikoner, som Heyerdahl, Amundsen og Ibsen? Det er antakelig også som forventet at Gro Nylanders bøker om amming er oversatt til en rekke språk, siden det i Norge er mer kunnskap om amming enn i mange andre land. Andre emner er mer overraskende, som at norske hobbybøker har et svært godt renommé i utlandet. For eksempel er Tone Finnangers serie om Tilda-tøydukkene solgt til 8 land, og en av bøkene har solgt hele 45 000 eksemplarer i USA og Storbritannia.

De fleste bøker publisert i Norge kommer imidlertid aldri til å bli oversatt og utgitt i utlandet. Mange bøker er skrevet ene og alene med tanke på et nasjonalt publikum og har null interesse for en utenlandsk leser som ikke deler de norske referansene. Det betyr ikke at det er en dårlig bok. Er imidlertid et norsk tema også et internasjonalt tema, er det enklere å selge boken ute i verden. Ingar Sletten Kolloens biografi om Hamsun er et eksempel på det -- verket er hittil solgt til 9 land. Kolloen lagde imidlertid en omarbeidet internasjonal ettbindsutgave med spesialtilpasninger for et utenlandsk publikum. Hvis ikke ville det være vanskelig å nå så langt ut.

De bøkene som imidlertid har lettest for å reise, er de som ikke er spesielt norske, hvor bøkene reiser nærmest på tross av at de er norske. Det er for eksempel ikke noe spesielt norsk over Thor Gotaas: Løping. En verdenshistorie, som nylig ble solgt til et engelsk og et russisk forlag. Gode, velskrevne bøker om allmenne emner kan finne lesere nesten hvor som helst, særlig hvis de behandler stoffet på en ny og original måte. Slike bøker står høyt i kurs hos forleggere i de fleste land. Hvis vi ser nærmere på noen av de norske bøkene som virkelig har vunnet et internasjonalt publikum, havner de fleste i denne kategorien, som for eksempel Åsne Seierstad: Bokhandleren i Kabul (38 språk), Lars Fr. Svendsen: Kjedsomhetens filosofi (20 språk), Thomas Hylland Eriksen: Øyeblikkets tyranni (19 språk), Halfdan Freihow: Kjære Gabriel (13 språk). Seierstads forfatterskap er et kapittel for seg. Hun rangeres på tredjeplass som den mestselgende norske forfatteren i utlandet i nyere tid, etter Heyerdahl og Gaarder. Det er morsomt og interessant at det nettopp er to faglitterære forfattere (Heyerdahl og Seierstad), og en romanforfatter med en bestselger med faglitterære trekk (Gaarder), som troner på toppen av denne lista.

Paradoksalt nok er vårt største oversettermarked Skandinavia. Man burde vel egentlig forvente at nordmenn, svensker og dansker leste hverandres bøker på originalspråket, men det skjer bare i liten grad. I Skandinavia oversettes det bøker innen de fleste fagområder og på alle nivåer, noe som selvsagt skyldes den tette faglige og kulturelle kontakten landene mellom, det noenlunde like undervisningssystemet og de felles referanserammene. Utenom Skandinavia er det Tyskland som utgir flest oversettelser av norske bøker, tett fulgt av Russland, som utgir overraskende mange norske fagbøker. Når man studerer listene over oversatt norsk faglitteratur, kan man bli forbauset over en del av utgivelsene. Det er ikke underlig at armenere er interessert i Nansen, og at de derfor gir ut nesten alt han har skrevet. Men det er mer kuriøst at interessen for Nansen smitter over på bøker av andre norske polarreisende, som Amundsens Mitt liv som polarforsker og den norske meteorologen Harald Sverdrups bok Hvorledes og hvorfor med "Nautilus".

Noen språkområder trenger drahjelp, siden oversettelseskostnaden for noen kan være uoverkommelig. Takket være midler fra Utenriksdepartementet til kultursamarbeid med land i sør, kan enkelte oversettelser fullfinansieres. En satsning på de arabiske landene har for eksempel ført til at oversettelser av norske fagbøker i arabiske land har økt fra null i fjor til fire i år. Bøkene som gis ut er svært forskjellige -- Odd Karsten Tveit: Annas Hus, Simen Sætre: Den lille stygge sjokoladeboka, Skirbekk og Gilje: Filosofihistorie og Arne Næss’ klassikeren: Økologi, samfunn og livsstil: utkast til en økosofi.

Arbeidet med å spre informasjon om norsk faglitteratur er et kontinuerlig og langsiktig arbeid, selv om arbeidet er spredt på mange hender. Bak hver faglitterær tittel som blir solgt til utlandet, er det som regel et forlag, en forfatter, en oversetter eller en eller annen ildsjel som har gjort en stor innsats for å finne et utenlandsk forlag til nettopp den boka. I en verden der det engelske språket og fiksjonslitteraturen dominerer, er dette arbeidet både nødvendig og prisverdig.


Lenker og ressurser:
For mer informasjon om NORLA, se http://www.norla.no/
Frankfurter Buchmesse  http://www.book-fair.com
London Book Fair http://www.londonbookfair.co.uk
Bokmässen Bok & Bibliotek i Göteborg http://www.bok-bibliotek.se
The Writers' & Artists' Yearbook (A & C Black) http://www.writersandartists.co.uk
The Writer's Handbook (Macmillan / PEN) http://www.thewritershandbook.com/
The Association of American University Press  "AAUP Directory"  http://www.aaupnet.org/resources/publications.html#directory
Tips for å bli publisert: http://www.spreadtheword.org.uk/index.php?id=miscellaneous&text=403
Gyldendal Akademisk forfatterveiledning http://rga.laboremus.ws/index.asp?id=25451


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>