>Bokhandleren Prosa 03|06

Bokhandleren i Fjærland: Kari og Claus Kvamme

 



Foto: Den norske bokbyen
Ildsjelene Kari og Claus Kvamme (73 og 71), var blant initiativtakerne da Norges første bokby ble startet i Mundal i Fjærland i 1995.






For mer infor­ma­sjon om sommerens internasjonale bokbyfestival, se www.bokbyen.no

BOKBY ER ET LITE TETTSTED med bruktbokhandel som dominerende særpreg. Kari og Claus Kvamme har vært bokhandlere i Bokbyen i Fjærland siden oppstarten i 1995, og i anledning av at Den norske bokbyen i Fjærland er verter for den internasjonale bokbyfestivalen i sommer, ringte Prosa for å snakke med ildsjelene. Kari svarer på tele­fonen, Claus assisterer.

Hva er det som motiverer til å drive bokby? Først var det vår egen glede ved å lete og finne bokskatter, og så å kunne tilby andre den samme opplevelsen. En historie fra et lyrikkrom illustrerer dette. En kunde utbrøt plutselig høyt, henvendt til en bok: «Neimen, der står du jo!» En annen gang opplevde jeg at en kunde spurte etter en bok, og en som sto bak i køen sa: «Den var det min far som skrev, så den kan jeg skaffe deg.» Claus, har du noen historier også? Han sier det samme: Det å møte fornøyde kunder er det kjekkeste vi vet. Det er ikke alltid de mest verdifulle bøkene rent økonomisk som det er morsomst å handle med. Men at handel med bruktbøker også viser seg å bli en reell næring, er jo moro. Dette skjer nå, blant annet fordi det aldri tidligere har blitt utgitt så mange nye bøker hvert år, og i en vanlig bokhandel må bøkene derfor fort vike plass for de nye av året. Vi kjøper også flere bøker enn før, men skiftende livssituasjoner, hyppigere skifte av arbeidsplass og av bosted gjør at mange finner det praktisk å kvitte seg med en del av bøkene de har samlet seg.

Hva er den viktigste funksjonen til en bokby? Det er å ta vare på litteraturen slik at den ikke forsvinner. I mylderet av bøker nå, synes jeg vi ser for lettvint på de enkelte eksemplarene og tenker «skitt la gå, noen andre har sikkert et eksemplar». Og så er boka brått utdødd. I bokbyene vil vi gi bøkene nye eiere og nytt liv.
    I tillegg er det viktig med gjenopplivingen av nesten nedlagte lokalsamfunn. I Fjærland brukes nedlagte ferjeventerom, fjøs, bank, fryseri og postlokale, altså gjenbruk også av ledige lokaler.
    Opprinnelsen til bokbyideen var da Richard Booth solgte trailerlass av bruktbøker i den ledige kinoen på hjemstedet sitt Hay-on-Wye i Wales tidlig i 1960-årene. Det er foreløpig flest bokbyer i Europa, i Norge har vi Fjærland og Tvedestrand. Vi er alle organisert i IOB (The International Book Town Organisation), og datteren vår, Laura Kvamme, er president i IOB og daglig leder i Den norske bokbyen as.

Hva er utfordringen for norske bokhandlere i dag? Oj, ja det kan du si! Det kommer så mye nytt. Mengden av bøker er overveldende, hvordan skal man skaffe plass til alt? Claus, hva mener vi er utfordringene for bokhandelen nå i dag? Å overleve, sier mannen min. Og også å forsøke å holde bøkene i bokhandelen litt lenger enn nå. Da vi var unge, sto en bok i bokhandelen i 30 år. Nå står flere der bare i 3 måneder.

Til slutt ønsker vi noen faglitterære favoritter og ­anbefalinger fra slike erfarne lesere som dere. Sier du det? Ja, Claus, har vi noen spesielle faglitterære favoritter? Min mann sier vi liker spesielt godt mellomkrigstidens populærvitenskapelige bøker, i den perioden ble det skrevet mye godt.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>