>Kortversjonen Prosa 03|09

C. Wright Mills: The Sociological Imagination

Magne Flemmen



<empty>

Magne Flemmen (29) er doktorgradsstipendiat i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Han forsker på ekteskap, slektskapnettverk, sosial kapital og utdanningsstrategier i den norske overklassen.

C. Wright Mills
The Sociological Imagination
248 sider
Oxford University Press 1959 (flere utg., her sitert fra 2000)

Hva boka handler om Vi er alle innvevd i samfunnskrefter som vi selv verken helt begriper eller rår over. Jamfør den pågående økonomikrisen, som påvirker de fleste, men forstås av de færreste – og som ble stelt i stand av enda færre. I 1959 var Charles Wright Mills særlig uroet over effektiviseringen og rasjonaliseringen av samfunnslivet. Skrekkscenariet hans var et massesamfunn, hvor det typiske mennesket er «The Cheerful Robot» – en lykkelig og lydig forbruker. Det kan skje fordi vi vanlige mennesker ikke har oversikt over de økonomiske, politiske og kulturelle prosessene som former livene våre.
    Det er her den sosiologiske fantasien kommer inn. Den handler om å forstå menneskers liv i deres historiske, kulturelle og samfunnsmessige sammenheng. Mange vanskeligheter, som arbeidsløshet, oppleves personlig, men er samfunnsproblemer. Kunnskap om de store sammenhengene og vår plass i mylderet må til om folk skal ha muligheten til å være frie og selvstyrte. Boka handler om hvordan slik kunnskap kan bli til.
    Mills peker ut tre tendenser som står i veien for sola: 1) «Grand Theory» som i høytsvevende drøftinger av begreper og teorier abstraherer seg ut og vekk fra konkrete samfunn og virkelige problemer. 2) Abstrahert empirisme: Nitid finkjemming av tallmateriale, som mister den bredere sosiale kontekst av syne, og munner ut i kjempepresise statistiske påstander om svært lite. 3) Byråkratiseringen som underlegger forsk­ningen statlige og kommersielle interesser. Mot disse tre framholder Mills den selvstendige og kritiske forskerrollen, eksemplifisert ved sosiologiens klassikere. Durkheim, Weber og Marx tenkte stort med forskningen. Det ga samfunnsanalyser med innsiktsfulle bilder av den rykende ferske industrikapitalismen.
   
Leselighet Her har et solid innhold fått en bemerkelsesverdig god form. Treffende analyse og elegant språk finner hverandre i Mills’ prosa.

Tese Samfunnsforskere kan og bør ta en selvstendig og kritisk rolle, tydeliggjøre og bruke sine moralske og politiske vurderinger og ta tak i samtidas store utfordringer.

Hvem er for
Forskere som vil kombinere vitenskapelig skikkelighet med et moralsk-politisk engasjement.

Hvem er mot
De som vil ha lydig teknokratforskning, som skal selge greier eller administrere folk.

Betydning i dag «Vår» kriserammede kapitalisme har ikke gitt oss mindre behov for innsikt i og kritikk av maktforholdene. Til det er Mills en inspirator og læremester. I det rause tillegget «On intellectual craftsmanship» viser han hvordan håndverket kan gjøres. Ved at han deler notater fra sitt prosjekt om USAs makt­elite, får vi innblikk i Mills’ egne tanker under prosessen. Denne lille, men inspirerende boka minner om at Mills virkelig fortjener sin plass i klassikernes tradisjon!

Favorittsitat «… by adressing ourselves to issues and to troubles, and formulating them as problems of social science, we stand the best chance, I believe the only chance, to make reason democratically relevant to human affairs in a free society, and so realize the classic values that underlie the promise of our studies.»


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>