>Min debut Prosa 03|09

Med støv på hjernen

Eva Ramm



Foto: Svein Erik Dahl

Med støv på hjernen, debutboken til Eva Ramm (83), er tuftet på egne observasjoner og kvinneerfaringer fra femtitallet. Hun opplevde i fjor det få blir forunt – at debut­boken ble utgitt på nytt, nøyaktig 50 år etter første utgivelsesdag.

Eva Ramm
Med støv på hjernen
160 sider
Aschehoug 1958/200

De første årene av mitt gifte liv bodde vi på hybel i Oslo med vår førstefødte. Noen god husmor var jeg definitivt ikke. Jeg lot oppvasken stå i mange dager, mens jeg studerte til psykolog mellom bleieskift og det aller nødtørftigste av matlaging og rengjøring. I 1954 flyttet vi til Nesodden og vår første leilighet, i et nabolag med nesten bare «gode husmødre». En stund hadde jeg storrengjøring hver fredag, og gikk på møter i det lokale husmorlaget. Vantro skjønte jeg at det var dødsens alvor å være husmor. Lenge lot jeg som jeg var like ivrig som de andre etter å ha et prikkfritt hjem. Men – var det dette kvinnene skulle bruke tiden sin til? Jeg begynte å notere. Til slutt ble det bok av det.
    Manus ble sendt til Aschehoug. Jeg fikk det i retur. Skrev videre, rettet og slet. Sendte det til Gyldendal. Avslag. Så til Cappelen. Avslag. Tilbake til Gyldendal. Nei, manuset virket uferdig. Jeg spurte fortvilt: Men hvor langt er det bra, da? Og fikk til svar: Vi er da ikke stilrettere heller! Etter nok en måneds strev sendte jeg teksten til Aschehoug igjen. Noen dager senere ble jeg innkalt. Da jeg troppet opp i forlaget 9. september 1958 kl. 12.15, fikk jeg håndhilse på selveste forlagsdirektøren, Arthur Holmesland, som høytidelig meddelte at boken var antatt! Utgivelsesdatoen ble satt til 6. november. Men umiddelbart begynte journalister å ringe. Det gikk likevel en stund før jeg skjønte at jeg hadde snublet over et stoff som – på sitt lille vis – var unikt. Forlaget slo på stortromma lenge før utgivelsen. Boken som går før den kommer! sto det i forhåndsmaterialet til bokhandlerne. Og da den forelå, bar det rett til vindusutstillingene. En pappfigur av «Randi Svendsen» i helfigur sto ved siden av en ekte vaskebøtte. På trikkene dinglet plakater med bilde av boken. Det flere meter lange skiltet over Tanum bokhandel – med mitt og bokens navn – lyste opp i novembermørket. Inne satt jeg og signerte, og køen foran meg strakte seg langt ut i gaten!
Anmeldelsene var overstrømmende. Jeg ble invitert hjem til forfatterkjendiser, og turnerte landet rundt med salgssjef Høst. Og så, mot slutten av året, undertegnet jeg filmkontrakten med Øyvind Vennerød. Også filmen ble en kjempesuksess. Boken ble trykt i 55.000, oversatt til svensk, dansk, finsk, tysk, hollandsk, islandsk, og gikk som føljetong i utenlandske blader. Senere har jeg skrevet ytterligere 19 bøker, romanene Engel på vidvanke, Kvinnekall og mannefall, Stemmen, Kjære Sokrates, Elskeren Jeshua, Skynd deg, min elskede, Mord i prestens hage. Dessuten selvbiografien ­Levende til stede, et par ungdomsbøker og en rekke fag- og debattbøker. Mange av dem tar opp viktige saker. Men ingen har slått min debutbok i popularitet. Uttrykket «med støv på hjernen» ble allemannseie, og bidro i flere år til atskillig oppvask mellom ektefeller. For meg var livet endevendt. Riktignok hadde jeg klart å bli psykolog midt i det hele, men hva var det mot å være suksessforfatter! Det slo til og med den gode husmoren. Den 6. november 2008 – 50 år etter debuten – ga forlaget boken ut på nytt, med forord av Andreas Hompland, og fotos fra filmen.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>