>Anmeldelser Prosa 02|09

Når folket kom til Bærum

Audun Molde

Endelig er det grunn til å være stolt av å være fra Bærum. Lokalbussene har for lengst sluttet å kjøre med de stygge VIF-vimplene. Nå vet vi at det ikke bare er bortskjemte tullinger med altfor store cabincruisere som bor her. Fotball er folkets sport. Og folket – det er vi som holder med Norges beste fotballklubb, Stabæk. Selv har jeg aldri vært med i Ingebrigts gjeng. Men jeg elsker Stabæk.

<empty>

Ingebrigt Steen Jensen
Alltid Uansett. Om klokskapen og galskapen som må til for å skape eventyr
291 sider
Dinamo Forlag 2008

Anmeldt av Audun Molde

JEG ER IFØLGE SSB en typisk innbygger i kommunene Asker og Bærum: en innflytter. Vi innflyttere har i tiår heiet på utenbygds fotballag som Rosenborg, Vålerenga eller Brann. Vi har lite eller ingenting som samler oss. Asker og Bærum mangler en stolt, felles identitet og kultur, slik det kan komme til patriotisk uttrykk på en fullsatt fotballstadion. Og etniske bæringer interesserer seg mer for bandy, golf, seiling og skigåing enn for fotball.
    Da jeg en gang på 1990-tallet flyttet fra Oslo og litt ut av byen, tilfeldigvis til Bærum, gjorde jeg et radikalt personlig valg. Jeg hadde heldigvis ikke noe forhold til noe fotballag fra før. Jeg fant derfor ut at jeg ville integrere meg, og ta et valg for framtida: Jeg begynte å heie på Stabæk Fotball.
    Det er slike som meg Ingebrigt Steen Jensen med sitt og sine kompisers livsverk Stabæk Fotball har greid å begeistre. Det er slike som meg Stabæk har greid å vinne hjertet til.

Eventyret Alltid. Uansett er fortellingen om Stabæk-eventyret. Fra å være et middelmådig fjerdedivisjonslag i et bortgjemt veikryss, klat­ret Stabæk i løpet av noen få år på 1990-tallet i rekordfart til eliteserie i 1995, cupgull i 1998 og seriegull og junior-cupgull i 2008. Stabæk vant i 2008-sesongen sølv i cupen for seniorlag, gull i cupen for juniorlag og sitt første seriegull i Tippeligaen. Med unntak av én kamp på Ullevaal Stadion i november var Stabæk i 2008 best i alt. Stabæk scoret flest mål i fjorårets serie (58), slapp inn færrest mål baklengs (24), og hadde både nummer 1 og nummer 2 på toppscorerlisten, med Daniel Nannskog (16 mål) og Johan Andersson (12 mål). Stabæk vant flest kamper (16) og tapte færrest (4) i serien, og ble årets beste lag både på hjemmebane og på bortebane. Alanzinho toppet spillerbørsene i alle de tre største avisene. Jan Jönsson ble kåret til årets trener to ganger på én uke. Alt dette mens den nye arenaen på Fornebu står klar og Stabæk også har etablert et av landets beste toppserielag for kvinner. Det passer kanskje greit at bokas siste kapittel har fått den nøkterne tittelen «Regissert av Gud»?

For gjengen eller for folket?
Denne fortellingens startpunkt er et legendarisk møte i Parkveien 28. november 1990, hvor fjerdedivisjonsklubbens usannsynlige og helt urealistiske framtid visjonært ble pekt ut, formulert i visjonen «Ullevaal 95». Galskapen fortsetter i fornøyelige beskrivelser av lusekoftesamlinger på Halvorsbøle. Med ambisiøse vedtak og motiverende risting av Champions League-flagg. Og rundluring av Henie Onstad-senteret og andre sponsorer. Ofte får Steen Jensens framstilling meg til å tenke på det gamle Ap-munnhellet «noen har snakket sammen». Kanskje ikke så rart; det er jo ikke så mange hundre meter fra Nadderud stadion inn til skogbrynet i Bærumsmarka hvor Einar Gerhardsen hadde hytta si.
    Steen Jensen er best uten ball. Det er nemlig «gjengen» som besitter «klokskapen og galskapen som må til for å skape eventyr», som boka handler om. Boka er ikke skrevet av Steen Jensen alene, den er «husket sammen» av flere. Han slipper til flere gjesteskribenter, et grep som gir boka flere perspektiver og noen kritiske røster. Det er imidlertid en vanskelig problemstilling som han stadig kommer tilbake til: «Gjengen» (altså den noe ukonvensjonelle ledelsen) blir tross prisverdig innsats og entusiasme paradoksalt et hinder for å skape en folkelig klubb som engasjerer mange, og i stedet skaper den imaget av Stabæk som noen velbeslåtte og kjekke reklame-gutters hobby og lekestue. Dette var bærumsklubbens problem i mange år, og Steen Jensen innrømmer at det er et problem han i høy grad selv har vært med på å skape. Han fortjener ros for ærlig og usentimental selvkritikk, ikke minst i oppgjøret med seg selv og de andre i «gjengen» i årene han kaller «det lange hvileskjæret» 2000–2003. En av klubbens tidlige spillerprofiler, Tom Fodstad, skriver at klubben ble for mye «en greie som Ingebrigt og noen kompiser drev på med i litt for mange år». Dette virket ekskluderende både for lokalbefolkning og media. Jan Åge Fjørtoft skriver at klubben til tider framstod nærmest som en sekt, hvor det meste handlet om ledernes påfunn.
    Fra 2005-sesongen får historien imidlertid et klassisk «fra kamp til seier»-narrativ, hvor nedrykket i 2004 forklares som det beste som har skjedd Stabæk noensinne: Her starter den suksesshistorien som foreløpig kulminerte i 2008. Det er først her at «gjengen» for alvor tar inn over seg at klubben faktisk betyr noe for tusenvis av mennesker, og at spillerne er helter og idoler for mange. På denne bakgrunn poengteres det at Stabæk i dag har blitt den klubben i Norge med lavest gjennomsnitts­alder på supporterne, og av disse desidert flest jenter sammenliknet med andre klubber.

En uoppklart gåte
Det er nok i stor grad Steen Jensens fortjeneste at Stabæk har hatt og har en så tydelig ideologi og klare verdier. Disse har de greid å omsette i handling og resultater, og ikke bare uforpliktende ord. Her ser vi en linje fra Ona Fyr til Nadderud stadion: Det nytter ikke å svare på de mange små spørsmål dersom vi ikke tar fatt på de store først. Grunnlaget for en suksess er i nærmiljøet. Alltid. Uansett er ikke en bok om ledelse, men den vil trolig også bli lest som det. Boka er en fascinerende fortelling om et eventyr som ble sant, og det er god lokalhistorie. I den grad den sier noe generelt om ledelse, handler det om å ta sjanser, tenke utradisjonelt, omsette visjonene i målbar virkelighet, om ansvarlig eierskap, og mest av alt om å lære av sine feil.
    Apropos det siste: For oss som heier på Stabæk, er det en gåte at en så intellektuelt ressurssterk klubb har produsert så få, og så elendige, sanger. Denne gåten burde ha blitt besvart i boka, men forfatterne overser denne viktige problemstillingen helt. Jørgen Roll, som er en mann med svært mange gode kvaliteter hvor det å synge ikke er en av dem, skulle spart oss for opuset «Skjønner du nå», en pinlighet fordi den låter som en typisk Vålerenga-vise. Så er da også melodien tidligere innspilt med en tekst av Henning ­Kvitnes. ­Stabæks fire grunnverdier er ifølge boka disse: Glødende lokalpatriot, Fulle av gøtts, Høy dura­cellfaktor, En touch av det eks­traordinære. Denne daffe felelåten bommer på tre av fire (den er litt lokalpatriotisk). Også fjorårets cupfinalelåt er høyst kritikkverdig. Erfarne Ivar Dyrhaug presterte å lage et refreng med hook-linja «kom an, kom an, kom an Stabæk!». Selv om det bor noen bergensere i Bærum – hvor mange her sier egentlig «kom an»? Det antifonale ropet mellom Nadderuds tribuner har i en årrekke vært «Kom igjen Stabæk!». Du omskolerer ikke supporterne så lett. Sangens allsangpotensial ødelegges ytterligere av nødrimet på «Fornebo». Det heter faktisk Fornebu med u, slik det et par sesonger har stått å lese på Stabæks drakter, og slik det står på bokomslaget. Jeg har gjort litt research her også, og musikken er skrevet av en Tromsø- og en Skeid-supporter. Er det rart at alt gikk galt i cupfinalen? Dette er slike detaljer som gjør at et godt angrep rotes bort foran målstreken. En klubb med så klar ideologi og markedsføringsteft som Stabæk fortjener bedre enn dette.
    Hvordan kan en fotballklubb på så kort tid utvikles til å bli en lokal identitetsbygger, på et sted uten nevneverdig fotballkultur? Og vinne velfortjent gull og beundring fra en hel nasjon? Ingebrigt Steen Jensen har verken Rune Slagstads sportsanalytiske evner eller Dag Solstads og Jon Michelets fotballpoesi, men han er en suveren historieforteller fra innsiden av begivenhetene. Masse vakre bilder er her også, forresten.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>