>Kortversjonen Prosa 02|09

Václav Havel: The power of the powerless

Tone Maia Liodden



<empty>

Tone Maia Liodden (29) er sosiolog og jobber som informasjonsrådgiver i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM). Hun mener Havel er aktuell enten man diskuterer motstand under den tyske okkupasjonen, den rødgrønne regjeringens politiske kompromisser, krigen i Gaza eller mellommenneskelige forhold.

Václav Havel
The power of the powerless
Hutchinson 1985 på engelsk,
utgitt på tsjekkisk i 1978

Hva boka handler om Boka er en beskrivelse av kommunismen som totalitært system og individets potensielle makt og ansvar vis-à-vis systemet. Havel bringer diskusjonen om politikk tilbake til individnivå og argumenterer for at individets makt ligger i en type «apolitisk politikk». Mens politikk handler om strategi, handler apolitisk politikk om etikk. Kommunismen førte dypest sett til en moralsk og eksistensiell krise som ifølge Havel bare kunne løses gjennom at individet så det politiske potensialet i å leve «i sannhet». Fundamental endring skjer ikke gjennom politikk, men gjennom å vende blikket innover og gjøre det man mener er moralsk riktig, uansett om man tror det vil føre til endring på kort eller lang sikt. Handlinger som ikke er politiske i seg selv, kan få politisk betydning om de demonstrerer at man ikke følger systemets spilleregler.
    Boka hadde stor betydning for dissidentbevegelsen i Øst-Europa under den kalde krigen. Selv om boka først og fremst handler om kommunismen i den formen den tok i Øst-Europa etter andre verdenskrig, mente Havel at mange av de samme problemene var til stede – om enn mer tildekte – også i det kapitalistiske Vesten, som stadig søker eksterne, teknologiske løsninger på eksistensielle spørsmål. Spørsmålet er om det har foregått noen endring på individplan etter innføringen av kapitalismen i Øst-Europa, eller om den eksistensielle krisen fortsetter i ly av idealer om markedsliberalisme og demokrati.

Leselighet Dette er en politisk tekst skrevet av en skjønnlitterær forfatter, og det merker man, i positiv forstand. Havel skriver på en velartikulert, forståelig og inderlig måte om abstrakte temaer.

Tese Individet har et handlingsrom – og dermed et ansvar – uansett hva slags forhold han eller hun lever under. Om man for å unngå ubehag deltar i systemets ritualer og fortsetter med sine daglige aktiviteter på systemets premisser, lever man i løgn og bidrar på den måten til å opprettholde systemet. I et system hvor de fleste individer hadde resignert og funnet seg til rette med regimets krav om å følge spillereglene, var dette budskapet radikalt.

Hvem er for
Idealister som lurer på om de gjør en forskjell. Alle med en interesse for makt, individ og system.

Hvem er mot
Folk med en mer pragmatisk holdning som først og fremst følger en konsekvensetikk.

Betydning i dag
Boka et innlegg i debatten om hvordan individet kan forholde seg til situasjoner eller systemer hvor man som enkeltmenneske tilsynelatende er maktesløs. Bør man handle ut ifra sin moralske overbevisning uansett, eller er det bedre å innta en pragmatisk, konsekvensorientert holdning? Det er et aktuelt spørsmål enten man diskuterer motstand under den tyske okkupasjonen, valg av transportmiddel, den rødgrønne regjeringens politiske kompromisser, krigen i Gaza eller mellommenneskelige forhold.

Favorittsitat «They need not accept the lie. It is enough for them to have accepted their life with it and in it. For by this very fact, individuals confirm the system, fulfil the system, make the system, are the system.» (s. 31)


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>