>Kortversjonen Prosa 01|09

Annette Kullenberg: Íverklassen i Sverige

Karin Haugen



Foto: Janne Lindgren

Karin Haugen (30) er bokredaktør i Klassekampen, og har sans for Annette Kullenbergs drivende godt skrevne analyse av Sveriges overklasse. Hun håper Kullenbergs bruk av sosiologien, og hennes metode, temperatur og tone kan inspirere norske sakprosaforfattere.

Anette Kullenberg
Överklassen i Sverige
Forlag: Lind & Co 1974
[Bokförlaget Tiden 2004]

Hva boka handler om Dette er en form for feltarbeid: Anonymiserte representanter fra overklassen og deres tjenerskap snakker ut. Journalist Annette Kullenberg traff rundt 50 personer mellom 20 og 73 år, i boka gjengis representative intervjuer. Teknikken er upåklagelig: Kullenberg stiller dem tilsynelatende naive spørsmål og får fram overraskende detaljerte beretninger fra overklasserepresentanter som ikke alltid skjønner når de avslører sine holdninger. Kullenberg føyer sine kommentarer til hvert av de anonymiserte intervjuene og påpeker selvmotsigelser, legger fram fortolkninger og plasserer intervjuobjektene i de forskjellige gradene i overklassens hierarki.
    I tillegg kommer Kullenbergs egne analyser av overklassens kultur, verdier og levemåte, og hvordan den har tilpasset seg det mer egalitære Sverige. Vi introduseres for en rekke institusjoner, som adelskalenderen – den svenske overklassens sosietetsregister – som blir offentliggjort som et redskap adelen imellom. Og en voldsom mengde sosiale koder.

Leselighet Svært høy. Dette er et miljø få forskere og journalister har formidlet noe fra, særlig i skandinavisk sammenheng. Da er det velkomment at stoffet ikke bare er faglig, men formidles med driv.

Tese Få samfunnsforskere har bakgrunn i overklassen og vet å utnytte sine kunnskaper i forskningen, rasjonaliserer Kullenberg. Hun forsøker på svensk grunn å ta rede på en lite beskrevet klassevirkelighet ved hjelp av Pierre Bourdieus begrep om sosial kapital. I motsetning til mange andre har Kullenberg meninger – hun skjuler dem heller ikke. Undertittelen på seksjonen med tjenestefolket er «Samtal med dem som bugar och betjänar». Når hun 30 år etter ser tilbake på studien, konkluderer hun med at interessen for overklassen er påfallende lite til stede. Hun justerer sin analyse av overklassens makt, uten på noen måte å godta fortellingen om dens død: I løpet av tiårene som har gått har overklassen «bevarat, putsat sitt silver, förvarat sine smycken i bankfacken, sålt en eller annan tavla. Närmast i smyg.»

Hvem er for Venstreradikale av akademisk legning.

Hvem er mot
Overklassen. Det er symptomatisk at Kullenberg har måttet nøye seg med anonymiserte intervjuobjekter.

Betydning i dag
Boka «slog ned som en bomb» da den kom ut på 1970-tallet, og er i dag en klassiker. Siden etterordet i den nye utgaven ble skrevet, har det kommet en bølge av interesse for overklassen. Bøker som Susanna Popovas Överklass (2007) blir i sammenligning en sosiologisk banalisering og en dårlig utført apologi for overklassens «livsstil». Til tross for at Kullenberg stiller åpne spørsmål, vet hun å diskutere og agere journalist – og utstyre emnet med sårt tiltrengt kontekst om en lukket verden. Den svenske adelens spesielle stilling i Sverige gjør at erfaringene vanskelig kan overføres direkte til land som Norge – men Kullenbergs metode, temperatur og tone bør inspirere. Ikke minst også hennes bruk av sosiologien.

Favorittsitat «Det finns så många mångmiljonärer, vet du vad. –- Men om de köper et slott?– Jaha du. Förlåt att jag skrattar. Men ett slott ärver man.»


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>