>Min debut Prosa 01|09

Det tapte paradis

Dag O. Hessen



Foto: Gyldendal

Dag O. Hessen (52) er professor i biologi ved Universitetet i Oslo, og  har utgitt en rekke bøker, om Peter Wessel Zapffe, om Carl von Linné, om Darwin – og gener, Gud, Gaia med mer. Han mottok i 2008 UiOs formidlingspris og Riksmålsforbundets litteraturpris, og fra 2009 er han med i Prosas panel som kårer titlene på Prosa-lista.

Dag O. Hessen
Det tapte paradis
159 sider
Spartacus 1997

Livet er jo som kjent styrt av tilfeldigheter, og min litterære debut (og dermed litterære løpebane) kan tilbakeføres til en forespørsel jeg fikk fra Aftenposten i 1994 om å være spaltist. Etter to år med «Signert»-spalten ble jeg kontaktet av Spartacus med forespørsel om jeg kunne tenke meg å skrive en populærfaglig bok om tema jeg tidvis berørte i spalten i Aftenposten: evolusjon, darwinisme, natur, miljø. Jeg skrev historien innenfor rammene av en reise i Darwins kjølvann, der jeg flettet inn momenter om evolusjon, artsmangfold og betraktninger omkring mennesket i et evolusjonært lys. Skriveprosessen foregikk ikke i en rolig skrivestue med et glass rødvin for hånden, men i tidlige morgentimer med barne-TV gjallende i bakgrunnen, samt i stjålne øyeblikk på jobben.
    Selve lanseringen ble en beskjeden affære, en kort presentasjon for en håndfull personer i Spartacus’ lokaler, men boka fikk overraskende mye oppmerksomhet. Stort oppslag i Aftenposten og positive anmeldelser i flere aviser.
    Bokutgivelsen åpnet utvilsomt for senere utgivelser. Umiddelbart ga den støtet til et samarbeidsprosjekt med Thomas Hylland Eriksen, som utga bok om Darwin samtidig som Det tapte paradis. Gjennom fellesutgivelsen Egoisme (Aschehoug 1999) diskuterer vi menneskets natur (som slett ikke behøver å være egoistisk) fra henholdsvis biologisk og sosialantropologisk ståsted. Det tapte paradis resulterte også i en forespørsel om å utgi en
ungdomsbok om Darwin og darwinisme: Darwins verden (Omnipax 1998).
    Dermed var jeg, i mangel på konkurranse, «etablert» som populærfaglig forfatter blant realistene, og det åpnet muligheten for å få ut andre ting som lå meg på hjertet i bokform, det være seg om Peter Wessel Zapffe, Carl von Linné, Darwin – eller gener, Gud og Gaia. Blant annet. Til sammen har det vel blitt et titalls populærvitenskapelige bøker, og bidrag i noen lærebøker.
    Det tapte paradis endret helt klart tilværelsen ved at det akademiske liv etter dette ble mer enn en tilværelse på labben og alle disse papers for en engere krets av fagfeller. Bøkene utgjør bunnen av en pyramide (eller toppen av et isfjell ...) av andre populærfaglige aktiviteter, debatter og foredrag, og er en viktig del av den tredelte jobben en universitetsstilling består av (forskning, undervisning, formidling). Det er et lystbetont – og til tider svært slitsomt – arbeid. Kall det et kall – skrivingen altså. Den er i alle fall ikke økonomisk motivert. Populærfaglige bøker innen naturvitenskap lever i all hovedsak en anonym tilværelse her til lands. Det er rått parti mot biografier, kokebøker og krim. De frister en bortgjemt tilværelse i bokhandelen, inneklemt blant hyllemeter med «alternativ litteratur» og godt ute av syne for potensielt interesserte.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>