>Min debut Prosa 06|08

En kvinnelig oppdagelsesreisende i det unge Norge

Anka Ryall



<empty>

Anka Ryall (59) er førsteamanuensis i engelsk litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Temaet for bokdebuten som sakprosaforfatter var prospektmalerinnen og vandrersken Catharine Kølle (1788-–1859), og senest i høst holdt Ryall foredrag om henne på Poesifestivalen i Ulvik.

Anka Ryall og Jorunn Veiteberg
En kvinnelig oppdagelsesreisende i det unge Norge. Catharine Hermine Kølle    351 sider
Pax Forlag 1991

Egentlig var det Jorunn Veiteberg som ble invitert av Pax Forlag til å skrive bok om prospektmalerinnen og vandrersken Catharine Kølle (1788–1859). Flere år tidligere hadde Jorunn som kunsthistoriestudent publisert en artikkel om henne i bladet Sirene. Hun hadde også vurdert å skrive magistergradsoppgave om Kølle, men slått det fra seg fordi hun mente bildene måtte ses i sammenheng med det andre materialet Kølle hadde etterlatt seg, først og fremst en serie håndskrevne reisedagbøker fra lange fotturer både i Norge og utenlands. Da forespørselen fra forlaget kom, tok Jorunn derfor kontakt med meg. Jeg holdt på med et forskningsprosjekt om 1800-tallets britiske reiselitteratur av kvinner, men kunne ikke motstå muligheten til å skrive om en norsk medsøster.
    Den største utfordringen i arbeidet mitt med boken var å tyde Kølles gotiske håndskrift. Til å begynne med hadde jeg også problemer med å forholde meg til innholdet i reisedagbøkene, fordi de i motsetning til handlingene som inspirerte dem, var preget av konvensjonelle betraktningsmåter og annenhånds vurderinger. Løsningen ble å lese dem med det nasjonale gjennombrudd og oppdagelsen av norsk natur som kontekst.
    Siden Jorunn og jeg tok for oss ulike deler av Kølles etterlatenskaper, var arbeidsfordelingen grei, og det var godt å ha en diskusjonspartner under hele skriveprosessen. Noe av det morsomste vi gjorde var en pilegrimsferd til Kølles hjembygd, Ulvik i Hardanger. Blant annet besøkte vi Olav H. Hauge og Bodil Cappelen, som kunne fortelle mye om Kølle, og som viste oss grunnmuren etter hjemmet hennes, småbruket Holmen. Selve huset ble revet like etter krigen. «Skam og skade har me av det,» kommenterer Hauge i dagboken sin.
    Før bokutgivelsen hadde bare noen få av Kølles over 250 akvareller vært vist offentlig. Hun var derfor nesten helt ukjent som kunstner, og forlaget var heldigvis innforstått med at vi både måtte inkludere mange bilder og bruke firefargers trykk tvers igjennom. Vi hadde også en fantastisk designer, Junn Paasche-Aasen, som valgte Bodoni, en skrifttype fra slutten av 1700-tallet, og en klassisk layout i tråd med Kølles estetiske idealer. Jeg synes det ble en vakker bok. Men dessverre fikk vi verken bruke fotnoter eller register.
    Det var ganske mye publisitet omkring boken da den kom. Vi ga intervjuer på løpende bånd i forbindelse med lanseringen, og ble også invitert til å holde foredrag om Kølle flere steder. Den eneste vektige anmeldelsen jeg husker, men med glede, er kunsthistorikeren Anne Wichstrøms i Kunst og kultur. Vi hadde i boken vært opptatt av å være nøkterne og ikke utrope Kølle til et glemt kunstnergeni, men Wichstrøm påpekte at vi dermed underkommuniserte i hvilken grad hun i sine beste bilder sprengte den tradisjonen hun befant seg innenfor.
    I motsetning til Jorunn har jeg i etterkant skrevet andre ting om Kølle, blant annet en artikkel der jeg ser henne som salongvertinne og kulturformidler i bygdenorsk sammenheng. Det er også hyggelig å registrere at interessen for Kølle fortsatt er stor, iallfall i Hardanger. I fjor var jeg i Utne og åpnet en utstilling av bildene hennes, og i år holdt jeg foredrag om henne på Poesifestivalen i Ulvik – begge steder for fulle hus.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>