>Bokhandleren Prosa 05|08

Bokhandleren i postkassa: Susanne Hedemann Hiorth i Epp

 



<empty>

Susanne Hedemann Hiorth (30) er redaktør i den nye bokklubben Epp – en del av Tanum Bokklubber. Hun mener det ville være synd om et lite sjikt skulle holde godbitene for seg selv – og håper medlemmene tør sjanse på det ukjente.

– Hallo, hvordan går det i Epp – den nye bokklubben med det korte navnet, som dere lover skal være «Bokklubben for ny litteratur»? Dere er jo en del av Tanum Bokklubber, som altså før var Cappelen og Damms bokklubber, og fremdeles er eid av Cappelen Damm. Godt dere selv har kort navn når eieren har så langt!
– Ja, hos Epp er det ikke lengden som teller, men kvaliteten. Epp-navnet gir oss noe å strekke oss etter. Selv om Cappelen Damm forståelig nok ikke har slått sammen de to navnene til for eksempel Camm eller Dapp, satser vi på korte Epp. Og i Epp har vi det fint fordi vi får lov til å lage en klubb for bøker som fortjener flere lesere.

– Ett av bokklubben Epps «ti bud» er «du skal ikke begjære din nestes bøker, men finne dine egne». Men er ikke det vel ambisiøst å tro at en bokklubb – som tilbyr et utsnitt bøker som presenteres for å selge – skal kunne oppfylle enkeltmedlemmers sære preferanser? Satser dere rett og slett på at et stort nok antall individualister er individuelle på omtrent likt vis?

– I Epp er ikke målet å lage bokklubb for et minste felles multiplum. Vi ønsker å tilby et alternativ. Planen er å trekke fram andre bøker enn de mest kjente, som allerede selges på store paller. Jeg tror at en god bok kan få mange ulike lesere, og at nettopp de mer ukjente titlene kan tjene på drahjelpen fra en bokklubbpresentasjon. Vi skal prøve å ha så stor bredde og variasjon som mulig i bokutvalget, og vi håper at folk sjanser på det ukjente i vår klubb. Vi har også med oss et redaksjonsråd som foreslår bøker, slik at vi ikke skal sette oss fast i vår egen smak. Lesing er en ensom ting, men jeg tror ikke folk leser bøker kun for å vise hvor individuelle de er, men for å ta stilling til andres tanker. Dessuten ville det være synd om et lite sjikt skulle holde godbitene for seg selv. Snarere enn å sementere grensene mellom såkalte målgrupper, ønsker vi å sprenge dem. For å si det i slagordsform: Smalt er bredt!

– Et annet av Epps bud er jo «du skal lese bøker i alle sjangre (med mindre dine sjangerfordommer viser seg å stemme)». Kan vi håpe på at noe nyskrevet, norsk sakprosa blir å finne i bokklubben?

– Absolutt! Skjønnlitteratur står sentralt i denne klubben, men vi kommer til å inkludere god norsk sakprosa, hvor du finner mye skjønt håndverk og høyt refleksjonsnivå. I vårt første nummer av medlemsbladet presenterer vi blant annet Marit Eikemos velskrevne og viktige essaysamling Samtidsruinar.

– Da har du jo anbefalt én tittel. Kan du nevne noen faglitterære favoritter?

– Roland Barthes: Mytologier, hvor den presise beskrivelsen av datidens samtidsmyter fascinerer like mye som den kritiske avsløringen av dem. Fragmenter av kjærlighetens språk av samme forfatter, som behandler et interessant emne veldig grundig. Ellers synes jeg Hans Skjervheims bok Deltakar og tilskodar og andre essays fortsatt har mye lurt å si oss om bruken av kunnskap om mennesker. Jeg likte også godt Joan Didions bok The Year of Magical Thinking og Bjørn Gabrielsens Veien ut.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>