>Fagforleggeren Prosa 04|08

Per Nordanger: Spartacus Forlag

 



<empty>

Per Nordanger (43) er forlagssjef  i Spartacus Forlag, og var en av tre som startet forlaget i 1989. Nå jobber åtte personer i Spartacus – som utgir utelukkende sakprosa innen mange sjangre og tema. En av forlagets seneste suksesser er Frank Rossaviks Førde-biografi, som åpnet forlagssjefens øyne for denne sjangeren.

Hvorfor jobber du med faglitteratur? Som en 8-årig liten nerd fikk jeg mitt første bibliotekkort, og ble raskt like solgt på sakboka som på den gode fortellingen. Privilegiet og utfordringen i det faglitterære forleggeriet er for meg å kombinere disse. Planen var vel noe i retning av å bli journalist, da ideen om å starte forlag dukket opp en gang i studietiden. Vi var en samfunnsengasjert troika som stiftet forlaget, og det falt oss helt naturlig å blinke ut sakbøker som vårt utgivelsesområde. Kanskje så vi det litt som en form for opinionsdanning med andre og grundigere virkemidler en det massemediene rådde over.

Faglitterære favoritter fra eget forlag Dette er Cuba – alt annet er løgn! er en av våre virkelig gode bøker som stadig kommer i nye opplag og utgaver – 12 år etter at vi først ga den ut. Det er en perle av en bok som overskrider sjangre og fungerer som folkeopplysning med litterære kvaliteter. Frank Rossaviks Førde-biografi Stikk i strid vant Brageprisen i fjor, og bør vel også trekkes frem som et av våre høydepunkter. Jeg må innrømme at jeg ikke har hatt noe varmt forhold til biografier, men denne har hjulpet meg til omsider å få øynene opp for sjangeren og dens muligheter – særlig når det er en dyktig forfatter som fører pennen. Rossavik er en skarp iakttager og en gudbenådet skribent som treffer den rette tonen for stoffet.

Faglitterære favoritter fra andre forlag Det sier vel mest om meg og mine preferanser, men den forrige gode biografien jeg kan huske å ha lest, var Anders Hegers Mykle-biografi. Den var lysende. Ellers må jeg trekke frem Peter Englunds Poltava som en skjellsettende leseropplevelse; en fremragende kombinasjon av fortelling og historieformidling, hvor mange nivåer er flettet sammen. En annen god svensk bok er Mig äger ingen av Åsa Linderborg, som kommer på Versal i høst. Det er en selvbiografisk oppvekstfortelling hvor klassereise i folkhemmet er et viktig element, men skildret på en måte som får tårene frem hos den mest hardkokte. Vi var dessverre for sent ute til å  sikre oss den. Vi er milevis bak svenskene innen sakprosautgivelser, men det har skjedd en positiv utvikling av status og mediesynlighet for feltet de siste årene. Det har mye å si for kvalitetsutviklingen: Det er ikke like lett å slippe unna i dag med å skrive likegyldige eller dårlige dokumentarer og biografier.

Hvilke bokprosjekt drømmer du om å realisere? Jeg er svak for sjangeroverskridende konseptbøker, som f.eks. FRYS-boka vi utga for noen år siden. I dagens marked må slikt dessverre regnes som ganske dristig. Det samme gjelder populærvitenskap, som er et stort forsømt felt. Vi prøver å gjøre noe med det, men det er ikke lett. Jeg tror det muligens har sammenheng med at naturvitenskap er ekskludert som dannelsesideal i Norge: Å si at man ikke kjenner til Ibsen ville være sosialt selvmord om en regner seg som oppegående, men å kokettere med at man er fullstendig blank i prosentregning eller fysikk er nærmest kurant. n


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>