>Anmeldelser Prosa 04|08

Hvor går Kina? (og har resten av verden en sjanse til å henge med?)

Helge Lunde

Kina er i vinden. Når Prosa 04/08 er på gata, har verdens til nå største og mest påkostede idrettsbegivenhet akkurat funnet sted i Beijing. Milliarder av TV-seere fra hele verden har bivånet regisserte og redigerte rapporter fra Midtens rike, og Kina har etter alle solemerker, på godt og vondt, styrket sin posisjon på den globale arena.

<empty>

Henning Kristoffersen
Det nye Kina. Kinesisk handel, kultur og politikk
182 sider
Universitetsforlaget 2008

Mark Leonard
What Does China Think?
164 sider
Fourth Estate 2008

Anmeldt av Helge Lunde

Men hvor mye vet vi om hva som egentlig rører seg i dagens Kina? Og hvilke konsekvenser får Kinas enorme vekst og økende globale innflytelse for resten av verden, oss fåtalls millioner grisgrendt bosatte nordboere inkludert? To av årets bøker skiller seg ut fra strømmen av nye utgivelser om alt fra kinesisk gastronomi og akupunktur til praktbøker om Muren og skriftlige skremmeskudd om Kinas eksplosjonsartede vekst. Henning Kristoffersens Det nye Kina. Kinesisk handel, kultur og politikk og Mark Leonards What Does China Think? belønner begge leseren med interessante observasjoner, vesentlige innsikter og skarpe analyser. Men viktigere, de utfordrer våre etablerte fordommer og stimulerer nysgjerrigheten til å forsøke å trenge bakom masken på den kinesiske dragen.

Tenker kina? «Uten å forstå Kina, vil det være umulig å forstå internasjonal politikk,» sa utenriksminister Jonas Gahr Støre under et Refleks-seminar om Kina på Litteraturhuset i Oslo i juni. Vi trenger døråpnere og nytenkere som Kristoffersen og Leonard når vi skal forstå Kinas, og dermed i siste instans også vår egen, plass i dagens virkelighet.
    Det mest tankevekkende med Mark Leonards bok ligger nettopp i tittelen: Hva tenker Kina? For tenker virkelig Kina? Er ikke kinesisk historie historien om en serie av autoritære strukturer (blindt keiserhegemoni over maoistisk diktatur til moderne markeds­tyranni) som har avløst hverandre, uten at enkeltmennesker i dette enorme imperiet har hatt mulighet til eller ønske om å ta del i utforming og utvikling av samfunnet? Finnes det kinesiske individer som tenker selvstendige tanker, som til og med får konsekvenser for kinesisk dagligliv, samfunn og politikk?
    What Does China Think? baserer seg eksplisitt på møter og samtaler Mark Leonard har hatt med kinesiske tankesmeder, økonomer og politikere i løpet av de tre-fire siste årene. En kort biografisk oversikt over de viktigste er forbilledlig plassert før noter og index. Han siterer en av dem, Gan Yang, i innledningen, som betegnende nok bærer tittelen «Tankens frigjøring»: «Kinas skjære eksistens skaper problemer for den vestlige oppfatningen av verdenshistorien. Bibelen sa ingenting om Kina. For Hegel starter verdenshistorien med det primitive Kina og ender opp med et crescendo av perfeksjon i tysk sivilisasjon. Fukuyamas tese om historiens slutt erstatter simpelthen bare Tyskland med Amerika. Men plutselig har Vesten oppdaget dette Kina langt der borte i Østen; et stort imperium med en lang historie og en strålende fortid. En hel ny verden har dukket opp.» (min overs.)
    «Vi har vendt oss til Kinas voksende innflytelse på verdensøkonomien,» sier Leonard, «men kan det tenkes at landet også vil forandre våre tanker om politikk og makt?» Forfatteren bruker innsiktene dialogpartnerne har forsynt ham med til å tegne et klart og nyansert bilde av Kinas rivende utvikling etter Maos død. Etter at markedsøkonomien bredte seg nærmest uforstyrret de første årene, vel og merke beskyttet av det monolittiske Kommunistpartiet («noen få må bli rike først»), har det utviklet seg en stadig mer toneangivende politisk offentlighet i spennet mellom «Det nye venstre» og «Det nye høyre», som gir ringvirkninger langt innover i Partiets irrganger. Leonard beretter om interessante eksperimenter med grasrotdemokrati som, sammen med de enorme migrasjonsbevegelsene fra landsbygda til byen og trykket fra de voksende miljøutfordringene, utfordrer Partiets makthegemoni.

Kinas selvforståelse
Hva skjer så når et Kina mer bevisst sin egen makt og tyngde for alvor blir en aktør i det globale maktspillet? De mange og sterke varslene særlig fra amerikansk hold om den kinesiske dragens truende kvelertak på verdensøkonomien og den globale orden, har et interessant speilbilde internt i Kina, påpeker Leonard: «Hvordan kan vi forhindre at USAs nedgang skjer for brått?» spurte akademikeren Wang Yiwei i 2006 – en brannfakkel i debatten om den globale maktbalansen. Og hvordan kan Vesten, som står bak de mest grufulle overgrep i Afrika i sin tid som koloniherrer, protestere når en ny stor aktør melder seg på i kampen om å forme Afrikas skjebne? Vel stiller ikke Kina de samme betingelsene om demokrati og menneskerettigheter som Vesten gjør for å pumpe milliarder av dollar inn i for eksempel Sudan og Nigeria. Men hvem har rene hender og moralsk integritet til å be kineserne holde fingrene fra fatet?
    Mark Leonard kom for noen år tilbake med boka Why Europe Will Run the 21st Century. I fjor startet han den allerede toneangivende tankesmien European Council of Foreign Relations, og What Does China Think? er uten tvil en energisk, selvsikker og ambisiøs forfatters verk. Men i teksten trer ikke bare forfatteregoet ydmykt tilbake til fordel for samtalepartnerne, Leonards egne refleksjoner og analyser framstår som forbilledlig nyanserte og balanserte. Og når tekstlig driv og klarhet preger boka fra begynnelse til slutt, dukker spørsmålet opp som så ofte i vår geografiske og språklige periferi: Finnes det et norsk forlag som kan utgi Hva tenker Kina? før Kina kjøper Svalbard eller Leonard utgir How Africa shapes our World?

Revurdere fordommer En vesentlig styrke ved What Does China Think? er forfatterens dialogiske tilnærming og personlige engasjement i stoffet han presenterer. Mye av det samme kan sies om kvalitetene ved Henning Kristoffersens Det nye Kina. Kristoffersen har mye lengre fartstid i Kina enn Leonard – gjennom 20 år har han systematisk bygget opp kompetanse om Kina og de forholdene ved kinesisk samfunn og politikk som han nå presenterer i bokform. Og som hos Leonard er det forfatterens evner til å komme under huden på vår tids kinesere og formidle deres liv og historier, som imponerer mest ved Kristoffersens prosjekt.
    I det nye Kina kommer man ingen vei uten å ta sine fordommer om det særegne kinesiske og den typiske kineser grundig opp til vurdering, ifølge Kristoffersen. Det må i hvert fall en god porsjon nyanser til i omgang med sentrale begreper som hierarki, kollektivisme og nasjonalisme, om det ikke skal bære galt av sted før interaksjonen med dagens og morgendagens Kina har startet. Forfatteren påpeker at mens vi i Norge snakker om å tape ansikt, er det i Kina mye mer snakk om å få eller å gi ansikt. Den som forstår når man bør gi ansikt, og når noens ansikt må reddes, den som vet forskjellen på ditt sosiale og ditt moralske ansikt, er langt på vei til å lykkes i relasjoner med dagens kinesere, både personlig og kommersielt.
    Henning Kristoffersens masteroppgave i sosialantropologi fra UiO i 2005 bærer tittelen «Young in China – Values and Strategies of the Deng Generation», og mange av bokas interessante møter med unge, urbane shanghaiere og deres endrede livsformer har sin bakgrunn fra dette arbeidet. Det får globale konsekvenser når familiestrukturer endres og nye familiemønstre oppstår i verdens mest folkerike land. Det nye Kina gir nyttig kunnskap om bakgrunnen for og konsekvensene av ettbarnspolitikken, og tankevekkende, personifiserte eksempler på langt fra friksjonsfrie sammenstøt mellom tradisjon og modernitet for dagens unge kinesere.
    Ordet handel er plassert først av de tre innholdsindikatorene i undertittelen til Det nye Kina, foran henholdsvis kultur (kultur her i meget vid betydning, forstått som «mentalitet og dagligliv») og politikk. I kapitlet om «Partiet og politikken» går Kristoffersen grundig gjennom hvordan Partiet fremdeles gjennomsyrer den jevne kinesers dagligliv, og han presenterer et oppdatert og balansert bilde av diskusjonene omkring demokrati, sikkerhet og stabilitet. Men det er i hoveddelen om «Handel med Kina» det mest engasjerte, spissede og direkte matnyttige stoffet er å finne. Kristoffersen drar her på egne erfaringer med forretningsdrift i Kina, og erfaringene fra perioden han ledet Handelshøyskolen BIs virksomhet i Kina. Norge har mye å takke Kina for – og Kina (og dermed også Norge) har mye å takke globaliseringen for, slår forfatteren fast. Han peker på hvordan de sosiologiske og antropologiske innsiktene fra tidligere i boka best og mest fruktbart kan appliseres på handelsrelasjoner i Kina og med kinesere. Ikke overraskende finnes det ingen trylleformular for hvordan man skal lykkes kommersielt i Midtens rike. Gode porsjoner respekt for kinesisk egenart og tålmodighet i møte med det fremmedartede er minimumsbagasje før businessen starter for alvor. Kristoffersen går såpass grundig inn i materien (og det tjener definitivt denne boka til ære) at leseren faktisk har en følelse av å lære en god del av og om kineserne, ikke bare strategier for å lykkes (og vinne) i forhandlinger med dem.

God debut «Denne boken har som ambisjon å være til praktisk hjelp for folk som jobber i eller med Kina og kinesere,» sier forfatteren selv beskjedent om målsetningene med utgivelsen. Den utgjør «kun én samling av historier fra Kina – mine tolkninger, mitt forsøk på knekke Kina-koden». Etter denne anmelders begreper kommer Kristoffersen høyst anstendig fra debuten som sakprosaforfatter. Akademisk tyngde og etterrettelighet framstår godt balansert med popularisering og formidling av stoffet. Kanskje burde det løpende noteverket vært droppet (enten innbakt i framstillingen eller satt kapittelvis bak i boka), det kan virke til dels forvirrende når fotnoter til dagsaviser, tidsskrift og vitenskapelige verk følger løpende og om hverandre. Boka oppleves også vel collagepreget; foto, statistisk materiale, punktvise oppramsinger med mer forekommer ofte tilfeldig utplassert, og obstruerer tilsynelatende umotivert den tekstlige flyten. Sett bort fra et desidert fåtall semantiske tungvintheter og uklarheter flyter Kristoffersens penn både presist og elegant nok til at framstillingen kunne tålt et mer ambisiøst koherent format.
    Avviklingen av de olympiske leker i Beijing fører forhåpentligvis til en økende interesse for Kina, og en voksende erkjennelse av at Kina og kineserne må tas på alvor i årene som kommer. Herved er både Mark Leonards What Does China Think? og Henning Kristoffersens Det nye Kina (an)befalt som pensumlektyre for enhver noenlunde allment opplyst verdensborger før det olympiske år 2008 er omme.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>