>Min debut Prosa 01|06

Oppgavesamling i logikk

Mia Berner



Foto: Kagge forlag

Mia Berner (82) er filosof, sosiolog, forfatter og oversetter, og bor i Oslo.

Det er en klarblå trettendejunisøndagsmorgen, og jeg setter meg på kjøkkentrappen med morgenteen av tørkete eplebiter. Det er falt i mitt lodd å skrive en oppgavesamling i logikk til bruk for mine og kollegenes studenter til forberedende prøve. En stensilert øvelsesbok som kommer til å få en stor og langvarig spredning, så vidt jeg kan forstå. Trykking i bokform er ikke noe å tenke på i disse tider, med sensur og papirmangel og forlagstrøbbel. Arne Næss skal stå som forfatter på omslaget, og på innsiden blir det jeg og Ludvig Løvestad, en av Arnes eldste studenter. Men Ludvig har ikke tid til å delta. Vi jobber i samme motstandsgruppe, og jeg må bare la det skure. Arne har, av samme grunner, heller ikke tid til å se på stoffet. Like bra, jeg vil arbeide i fred og få en enhetlig tone i teksten. Ett eksempel har jeg fra Ludvig, og det er bra. Resten tar jeg fra min egen undervisning eller fabrikkerer nå, i dag, fra notater og bøker jeg har i hyllen.
    Med min hybelvertinnes tillatelse leter jeg frem en gebrekkelig havestol og et gammelt bord som jeg rigger opp i hagen. Under meg ligger Oslo i dis, fjorden med alt sitt glitter. De brune gran- og furunålene danner et blankt og velduftende parkettgulv. I mine hjemtrakter råder på denne årstiden havbris og tanglukt. Vertinnens italienske villahøner kakler på sitt språk og piler mellom bena på meg. Løse notater og pro&contra-lister må fanges opp fra løytnantshjerter og peonknopper før de kan komme på plass. Forogimotlister, sier studentene, hjemmevant.
    Solen gasser, stolen er ubekvem, jeg er lykkelig. Jeg bruker eksempler på argumentasjonsteknikk fra to semestres undervisning, og leter frem et amerikansk lærebokeksempel, der studentene skal finne argument for asfalt eller gatestein i en filleby i Midtvesten. Et annet tar jeg fra min fine Trevelyans englandshistorie med rød skinnrygg, en gave fra far da jeg fylte atten, angående debatten om The Corn Bill i det britiske parlamentet.
    På manusets siste side setter jeg en liste med argumenter for og imot å opprette et universitet i Bergen. Som en fanfare for en kommende fredstilstand!
    Til middag blir det ikke, som andre søndager, to skiver kålrabi, stekt i hvalfett. Jeg har en boks i kjelleren som jeg har gjemt fra vinteren. Der står det «Høns kokt i sin kraft». Dagen står i hønenes tegn.
    Det er blitt sent på kvelden da far ringer for å gratulere med tjueårsdagen. Det er den første og eneste gratulasjonen denne dagen, jeg har ikke akkurat fortalt noen om den. Klokken elleve må jeg slutte med maskinskrivingen. Min Remington buldrer så fælt, vertskapet må få sove. Men jeg kan ennå endre, klippe og klistre. Klokken halv to kryper jeg til køys. Imorgentidlig skal Arne få et ferdig manus.
 
Tyskerne drepte Ludvig Løvestad like før frigjøringen i l945.

Senere utgivelser (utvalg) Termer, begrepp och definitioner (1968), Galjonsfigurer, Makrillgarn og Østerut. Dannelsesromantrilogi (1985–90), P.S. Anteckningar från ett sorgeår (1985), Dans!(gjendiktning av Pentti Saarikoski) (1995)


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>