>Form & Design Prosa 03|08

Hvor trykkes norsk sakprosa?

 

Legger du merke til hvor bøkene du leser er trykket og innbundet? De unnselige ordene på bokas kolofonside om trykk- og innbindingssted, forteller at det de siste fem årene har vært en stille revolusjon i bokbransjen. De fleste norske forlag har gått fra å trykke majoriteten av utgivelsene innenlands, til å trykke svært mye utenlands. Prosa har tatt en prat med noen av aktørene som bestemmer bøkenes fysiske ferd fra pc og til trykt og innbundet papir.

Prosa 03 08

«Når det gjelder konkursene i år i Skien (Nordbook) og i Trondheim (AiT), så var det først og fremst dårlige eiere og dårlig ledelse igjennom mange år, som har gjort at disse to bedriftene til slutt måtte gi opp.»

– I april gikk Nordbook i Skien konkurs – det foreløpig siste trykkeriet i rekken av mange norske trykkerier som har måttet gi opp på 2000-tallet. Kan dere si noe om hvor mange prosent av deres bøker som nå trykkes nasjonalt og internasjonalt?
– Det er avhengig av hvilke avdelinger vi ser på, sier Gyldendals produksjonssjef Oddvar Fless. – Om lag 90 prosent av Gyldendal Litteraturs produksjon går utenfor Norge, dog noe i Sverige og Finland. Så hovedproduksjonen av bøkene til allmennmarkedet produseres i lavkostland. Men om lag 80 prosent av Gyldendal Undervisnings bøker trykkes fortsatt i Norge. De resterende 20 prosent trykkes i Danmark og noen mindre opptrykkspakker i andre deler av Europa. Av Gyldendal Akademisk sin produksjon trykkes vel 60 prosent i land utenfor Norge/Skandinavia.
– I Cappelen Damm trykkes rundt 20 prosent nasjonalt og 80 prosent internasjonalt, sier produksjonsdirektør Roy Jensrud. – Jeg vil likevel si at det meste trykkes lokalt, i de skandinaviske landene. Og vi skal huske på at flere av trykkeriene i Norge som har måttet avvikle de senere årene, har hatt utenlandske eiere.
– Når trykket dere den første boka utenlands? Og i hvilket år ble det slik at flere bøker ble trykket utenlands enn innenlands?
– Det er de siste to-tre årene at trykkingen utenlands har blitt dominerende, og at lavkostland som Slovenia og Polen har fått en større andel. Men Cappelen Damm har mange års erfaring med produksjon av bøker i utlandet, og ser dette helt naturlig når nye markeder åpner seg i takt med globaliseringen og utvidelsen av EU, sier Jensrud.
– I 2001 startet Gyldendal veldig forsiktig med å samarbeide med ett trykkeri i Slovenia, og i 2003 startet de første testproduksjonene av sort-hvitt tekstbøker i Slovakia, sier Fless. – I 2007 startet vi opp med pocketproduksjon i Litauen. 2008 vil være det første året der importen av bøker sannsynligvis utgjør en høyere prosent enn bøker produsert her hjemme, dette fordi undervisningsbøkene som nå produseres til Kunnskapsløftet utgjør mye av Gyldendals totale produksjon.
– Hvordan går dere fram når dere avgjør hvor en bok skal trykkes og innbindes. Hva er kriteriene, i tillegg til pris selvfølgelig, for valg av utenlandske trykkeri?
– Pris, leveringstid og kvalitet er normalt det som styrer våre leverandørvalg, sier Fless. – I tillegg er våre erfaringer med samarbeidsklima viktig, og hvilken kompetanse trykkeriet har på ulike produkter, for eksempel krevende fargeproduksjoner.
– Vi diskuterer ikke kvalitet – dette er en forutsetning for i det hele tatt å bli invitert til forhandlinger. Det er relasjoner, pålitelighet og leverandørens evne til å respondere som er det styrende, sier Jensrud. – Pris er gitt i markedet og er til enhver tid korrekt, leverandørene må selv sørge for å legge sine kostnader deretter.
– Kjell Johnsen, produksjonssjef i De norske Bokklubbene, sier til bransjebladet Bok og Samfunn i april at norske forlag har mye av skylden for det som skjer i trykkeribransjen i Norge. Han hevder at det er den samlede effekten av hvert enkelt forlags trykkerivalg som gir negative konsekvenser for bokbransjen totalt sett, og mener at bransjen ikke har tenkt grundig nok gjennom dette. Mener dere forlagene har noe ansvar for norske trykkeriers konkurser?
– For å svare på det siste spørsmålet først, er svaret definitivt nei, lyder det unisont fra både Fless og Jensrud. – Norsk grafisk industri må klare seg selv i konkurransen med andre land i Europa. Når det gjelder konkursene i år i Skien (Nordbook) og i Trondheim (AiT), så var det først og fremst dårlige eiere og dårlig ledelse igjennom mange år, som har gjort at disse to bedriftene til slutt måtte gi opp, hevder Fless. – Gyldendal har vært store kunder av disse to bedriftene gjennom en årrekke, men dårlige leveranser, dårlig kvalitet, som skaper reklamasjonssituasjoner og plunder, gjorde at Gyldendal så seg om etter andre alternativer. Og når prisen er lavere, produktet er bedre og samarbeidet ellers fungerer bra, så er våre valg ganske lette.
– Norsk grafisk industri har hatt problemer med omstillingen fra å tenke håndverk til industri, hevder Jensrud. – Vi kan ikke drive «blåkorsvirksomhet» overfor denne industrien. Vi må heller sørge for at norsk grafisk industri tilpasser seg den konkurranse de vil møte – det vil være meget uheldig dersom forlagene forfordeler oppdrag til norsk grafisk industri. Trykkingen er for oss et middel til å nå ut med bøkene, og vi må jobbe bevisst med kostnader. Og de får det jo til i andre høykostland, som Danmark, så det er nok ikke bare våre høye lønninger som har skapt den situasjonen vi har nå i norsk grafisk bransje.
– Håvard Grjotheim, administrerende direktør i den norske 07-gruppen, hevder at når flere nasjonale alternativ forsvinner, vil prisene stige ellers i Europa – at det som regel er en lovmessighet i dette.
– Det stemmer ikke, mener Jensrud. – Det er den samlede kapasiteten i et område som avgjør pris og kapasitet, og de nedleggingene som har vært i Norge, vil ikke gi merkbare utslag. Disse trykkeriene har uansett ikke hatt noe monopol på produksjon av bøker. Grafisk industri er det nærmeste man kommer definisjonen på et frikonkurransemarked.
– Når prisene stiger i Europa, vil det først og fremst være resultat av økte råvarepriser og transportkostnader, hevder Fless. – De landene vi samarbeider med, er veldig klar over sin fordel med betydelig lavere driftskostnader enn i Norge. De vil gjøre nesten alt for å beholde det forspranget. Det vil jo være en naturlig prisøkning som følge av inflasjon og økte råvarepriser. Men jeg tror de nåværende lavkostlandene vil beholde sitt forsprang ganske lenge, selvsagt noe avhengig av EU, eurokurs og eventuell lokal valuta.


Skandinavia storkunde
– Vi må akkurat 20 år tilbake for å finne avtalen med det første skandinaviske forlaget for vår del, sier Gregor Kokolj, salgsdirektør i den grafiske bedriften Korotan i Ljubljana. ­– Da var det svenske Einar Engelbrektson som henvendte seg til oss, og han fungerte også som en slags agent for flere skandinaviske forlag. Cappelen var første norske kunde. Nå er Skandinavia vårt største enkeltmarked, med ca 35 prosent av trykkeriets og bokbinderiets omsetning, som samlet er på ca 35 millioner euro årlig – hvorav ca 95 prosent er eksport. Vi opplever hard konkurranse, primært fra Polen, Italia og Spania, og må hele tiden omstille oss. Det går mot stadig større eierkonserner, sier Kokolj. – Korotan er et eksempel på dette, vi er eid av Krater Group, et konsern med over 20 selskaper, alle lokalisert i Slovenia, med vel 1700 ansatte.
– Hva har dere satset på for å tiltrekke dere flere skandinaviske kunder?
– Jeg opplever at det er pris, relasjoner, sevice og pålitelig levering som er avgjørende for å lykkes, sier Kokolj. – Kvaliteten skal bare være der, den diskuteres sjelden. Vi jobber knallhardt med å holde leveringstiden så rask som mulig, og det går flere fulle biler til Norge hver uke.
– Hva gjør 07-gruppen, som med sine 200 ansatte er den største grafiske bedriften i Norge, for å møte konkurransen fra utlandet?
– På mange produktområder mener vi at vi har konkurransefortrinn på kvalitet, og vi har en nærhet til kunden som er vanskelig å konkurrere mot, sier administrerende direktør Håvard Grjotheim. – Men samtidig bekrefter konkursene i Norge det vi har sett over tid,  at det særlig på glattsats/svart-hvitt-bøker på romanpapir, har vært hardt å få lønnsomhet. Her er tilfanget av oppdrag svært ujevnt fordelt gjennom året, og konkurransen fra lavkostland stadig hardere.
– Men de får det til i Danmark? Har de flere utenlandske oppdragsgivere for å få jevnere oppdragsmengde året rundt, eller hva gjør de for å lykkes?
– Det er ikke slik at situasjonen er så mye bedre for eksempel i Danmark enn i Norge. Det er ikke bare i Norge vi sliter, både Tyskland, Storbritannia og de andre skandinaviske landene merker tøff konkurranse fra Øst-Europa og Asia. Jeg står nå på flyplassen i Istanbul på oppdrag for Intergraf, som er en europeisk allianse for å styrke grafisk industri i Europa. Et av våre mål er at ingen land skal stå uten nasjonale trykkemuligheter, samtidig som vi arbeider for å styrke samarbeid og fellesskap, for eksempel i konkurransen overfor Asia.
– Hvordan ser du for deg situasjonen i grafisk industri om fem år, med tanke på de enorme endringene som har vært de foregående fem? Kommer 07-gruppen til å klare konkurransen med konsern som Krater Group og tilsvarende selskaper i lavkostland?
– Vi er innstilt på å være med videre, og legger opp til en ekspansjon også utover Norges grenser, med et større produkt- og tjenestetilbud, sier Grjotheim. – Vi arbeider langsiktig, og ønsker å være i dialog med norsk bokbransje om hva det er behov for. Men de neste fem årene blir sikkert like turbulente som de foregående.

Av Karianne Bjellås Gilje

 


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>