>Forsiden Prosa 03|08

Forsiden 03|08

 



<empty>

Didot, fransk boktrykker- og bokhandlerdynasti i 300 år, fra 1698 til i vår tid.
    François Ambroise Didot, 1730–1804, innførte den typografiske måleenhet cicero  (kalt så fordi Ciceros brev først ble trykt med den): 1 punkt=0,376 mm, 12 punkt=1 cicero, 4,5 mm. Enhver typograf brukte sitt cicero-mål helt til slutten av det 20. århundre, da Macintosh og andre introduserte mm/cm som måleenhet.
    Firmin Didot, 1764–1836, sønn av F.A.D., skapte skrifttypen Didot-antikva. Prosa-forsidene har gitt anledning til å kommentere utviklingen av våre «vestlige» bokstaver, med hovedvekt på historiske (bok-)trykktyper. Renessanse- og barokktypenes langsomme transformasjon avsluttes med empireskriftens maksimale kontrast mellom tykke og tynne «streker». Bodoni i Italia, Walbaum i Tyskland, og den superelegante Didot i Frankrike. Tynnere enn hårstrekene i Didot kunne det naturlig nok ikke bli. Så, hva nå?
    Like før den industrielle revolusjons ras av allehånde reklameskrifter og elleville typo-påhitt, gikk Pierre Didot den eldre, 1761–1853, ett skritt videre fra tradisjonen: Han laget denne spektakulære blomstervariant av sin bror Firmins ny-klassiker. Liksom innen opera, arkitektur m.m., varslet dette et tidsskifte.

Av Kai Gjelseth


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>