>Fagforleggeren Prosa 02|08

Jan Swensson: Gyldendal Norsk Forlag

 



Foto: Gyldendal

Jan Swensson (47) er fra februar i år redaksjonssjef for dokumentarlitteratur i Gyldendal. Han har jobbet i forlagsbransjen siden 1991, og har tidligere vært redaktør og redaksjonssjef i Det Norske Samlaget, Kagge Forlag og Damm. Sammen med Sverre Aurstad har han gitt ut boka Mannfolkmat (1998).

Hvorfor jobber du med faglitteratur? Fagbøker gir et verdifullt tilskudd til en fragmentert medie­virkelighet. De beste bøkene på dette feltet gir både gode leseopplevelser og ny innsikt. Å samarbeide med kunnskapsrike og engasjerte forfattere om slike utgivelser er svært inspirerende.

Faglitterære favoritter fra eget forlag Som fersk gyldendøl er det mye å lære i Nils Kåre Jacobsens store biografi om Harald Grieg: En forlegger og hans hus (2000). Grieg var en slugger som både hadde et bankende hjerte for litteratur og barsk forretningssans. Han oppsøkte personlig forfattere han ønsket i stallen, som Helge Ingstad og Roald Amundsen, og jobbet slett ikke bare i kontortida. Som han selv sa: «Det hender aldri i en forleggers liv at han kan si: jeg er ferdig – hverken når han går til sengs eller starter en reise eller begynner en ferie eller legger seg til å dø.»
    Den Gyldendal-boka som gjorde sterkest inntrykk på meg som ung og søkende leser, var utvilsomt Odd Iversens selvbiografi Fotball er mitt liv fra 1975. Det er kanskje intet litterært vinkelskudd, men tilfredsstilte målgruppa den gangen, slik gode bøker skal gjøre.
    Blant nye favoritter er Jan Erik Volds gripende Ruth Maiers dagbok og Håkon Moslets saftige biografi om Turboneger. En bok å se opp for denne våren er Ian Buruma: Mord i Amsterdam. Det er en sterk beretning om islam kontra europeisk liberalisme med utgangspunkt i drapet på den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh.

Faglitterære favoritter fra andre forlag
Truman Capote: In Cold Blood (1966), om drapene på en bondefamilie i Kansas, setter standard for den litterære dokumentarboka. Her er det nitid research, medrivende persongalleri og et driv feterte krimforfattere hadde pantet Riverton-pistolen for å beherske. Capote var dessuten dyktig til å iscenesette seg selv, noe som ikke er en ulempe hvis man ønsker å fenge publikum.
    En annen favoritt er Nick Hornby. Da jeg leste Fever Pitch (1992), var det som å komme hjem til en god kamerat jeg ikke visste jeg hadde. I The Complete Polysyllabic Spree (2006) har han samlet spaltene sine fra magasinet Believer om hvilke bøker han har kjøpt og lest siste måned. Det er en strålende samling full av friske formuleringer og gode lesetips.
    Antony Beevor har mye av æren for at bøker om andre verdenskrig har fått sin renessanse, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. I Berlin – Nederlaget 1945 (2003) tegner han det store bildet samtidig som enkeltskjebnene kommer fram. Det er mesterlig gjort og et ideal for en ny generasjon krigsforfattere.

Hvilke bokprosjekt drømmer du om å realisere? Tida er inne for modig og velskrevet dokumentasjon om brennbare emner både her til lands og internasjonalt. Jeg drømmer om å gi ut viktige bøker som når ut til flest mulig og skaper debatt.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>