>Anmeldelser Prosa 02|08

Den problematiske friheten

Sindre Bangstad

Artikkelsamlingen Frihet tar etter redaktørenes eget utsagn mål av seg på «å opp­datere det mentale kartet over Norge». Et av de mest interessante norske forskningsmiljøene står bak. Men lykkes samlingen i å leve opp til de ambisiøse målsetningene?

Frihet

Thomas Hylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen (red.)
Frihet
282 sider
Universitetsforlaget 2007


Anmeldt av
Sindre Bangstad

ET AV DE MEST INTERESSANTE tilskuddene til norsk forskning innenfor humaniora og samfunnsvitenskap de siste årene har utvilsomt vært CULCOM – Kulturell Kompleksitetet i det nye Norge – etablert som et tverrfaglig strategisk forskningsprogram i tilknytning til Universitetet i Oslo i 2004, med Thomas Hylland Eriksen som primus motor.1 I samarbeid med Universitetsforlaget lanserte CULCOM i 2006 en bokserie om det nye Norge, som redigeres av Hylland Eriksen i samarbeid med forskere tilknyttet CULCOM. Av seks planlagte bind er tre hittil utkommet. Serien spenner vidt og favner interessante tverrfaglige bidrag fra norske forskere så vel som politikere og kunstnere. På et karakteristisk ambisiøst vis tar serien mål av seg «å oppdatere det mentale kartet over Norge» (Frihet, s. 6).
    Denne anmeldelsen vil konsentrere seg om det foreløpig siste bindet i serien, Frihet, og vil måtte begrense seg til en omtale av noen av bidragene til boka. Boka er redigert av professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen og professor i filosofi Arne Johan Vetlesen, begge fra Universitetet i Oslo.

BREDT ANLAGT
Boka henvender seg åpenbart til den intellektuelle allmennheten, og er derfor – med få unntak – nokså fri for akademisk tåketale. Redaktørenes forord kan karakteriseres som uttrykk for et begeistret, flanerende og encyklopedisk blikk, der et vell av vidt ulike eksempler fra for eksempel litteratur og antropologisk forskning kastes ut som grunnlag for en teoretisering av hva det er som finner sted i samtidens verden. Skrivemåten er åpen, i den forstand at den inviterer leseren til selv å reflektere over et bredt tilfang av kilder og materiale, men selv om det aldri utarter til name-dropping og light thinking, vil det også kunne innvendes at det som ofte går tapt til fordel for bredde i denne måten å skrive på, er dybde og «tykke beskrivelser». Til tider kan det også synes som om det går litt for fort i svingene i noen av bidragene. Således blir Libanons ukarismatiske statsminister Fouad Siniora til «Fouad Saniora» (Hylland Eriksen s. 188); sekulær og religiøs til enkle motsetningspar (s. 190), og al-Qaida til en avlegger av Taliban (Sinding-Larsen s. 258). Innslaget av slike upresisheter er imidlertid ikke verre enn det man (dessverre) er blitt vant til å forvente i slike antologier.

DYSTOPI
Forestillingen om at kulturell kompleksitet primært dreier seg om «de andres kompleksitet» er åpenbart noe serien tar sikte på å problematisere. «Norsk» kultur og væremåte fremstår i denne senmoderne epoken, hvor individuell valgfrihet er et av de sentrale og organiserende temaene for nordmenn flest (s. 11), som langt mer kompleks og heterogen enn noensinne før i norsk historie.
    Så vel redaktørene som de fleste av bidragsyterne til denne boka har et problematiserende, for ikke å si rent ut dystopisk forhold til samtidens uttrykksformer for frihet. Hylland Eriksen og Vetlesen ser den individuelle valgfriheten som det dominerende paradigmet i det norske samfunnet for tiden, og antyder at valgfriheten på mange måter har overtatt den status likhets- og trygghetsverdier hadde etter 1945 (s. 11). Dette antar også form av et ofte polemisk krav om frihet fra flertallsbefolkningens side i forhold til grupperinger som antas å sette materiell og sosial trygghet høyere enn individuell valgfrihet, så som innvandrerkvinner (s. 16). Størst av alt er friheten heter det eksempelvis hos Hege Storhaug, og det er derfor all grunn til å gi honnør til enhver som mot dette monologiske synet reiser spørsmål som «for hvem?» og «for hvilke formål?», slik redaktørene av denne boka gjør. Enhver akademisk fremstilling må nødvendigvis for-enkle, men man er imidlertid fristet til å reise spørsmål om ikke Hylland Eriksen og Vetlesen presenterer noe av en analytisk karikatur av både innvandrerkvinner og norske kvinner og deres forhold til frihetsbegreper på dette punktet. De antyder en motsetning mellom innvandreres livsverdener, som antas karakterisert ved vektlegging av materiell og sosial trygghet, i motsetning til individuell frihet og selvrealisering i befolkningen for øvrig (s. 16). Innvandrerkvinner i Norge er tross alt en svært heterogen gruppe, som inkluderer både vestlige og ikke-vestlige innvandrere. I innvandrerbefolkningen finnes både kvinner og menn som har flyktet fra det de selv har oppfattet som undertrykkelse og ufrihet, og det er tvilsomt om individuell valgfrihet, materiell og sosial trygghet er så klart atskilte på individuelt nivå som man her synes å ville ha det til.

FORESTILT FRIHET Vetlesen er skeptisk til et syn på identiteter som fullstendig valgte og konstruerte (Vetlesen s. 51). Han mener samtidens frihet langt på vei er en forestilt frihet, en falsk autonomi der samfunnsmessige aktører og strukturer tar sikte på å innbille vanlige folk at de styrer seg selv. Konsumsamfunnets valg er aldri reelle valg, i betydningen av at vi «på en bevisst måte er opphav til våre egne handlinger» (Gunnar Aakvaag s. 84), selv om alt fra næringsinteresser til politikere proklamerer din «frihet til å velge» i alle kanaler til enhver tid. Nå vil det kunne innvendes mot dette at det reflekterer en noe elitær oppfatning om at konsummarkedet aldri vil kunne være arena for frie valg, et syn blant annet antropologen Daniel Miller har kritisert i en rekke arbeider. Et av de svake punktene hos Vetlesen og andre bidrags-ytere blir dermed at spørsmålet om hvordan vi konkret forledes til å tro at vi foretar frie valg, ikke vies tilstrekkelig oppmerksomhet, og at våre forestillinger om den frihet vi utøver, dermed antar status av noe liknende det som i marxistisk diskurs ble karakterisert som «falsk bevissthet». Sentralt i forordet til Frihet står filosofen Isaiah Berlins klassiske skille mellom ‘negativ frihet’ (frihet fra) og ‘positiv frihet’ (frihet til).
    Noe av det som etter denne anmelderens oppfatning ikke vies tilstrekkelig oppmerksomhet, er hvilke kontinuiteter som finnes i norske frihetsoppfatninger, kontinuiteter som på mange måter overskrider de historiske bruddene som kan identifiseres. Er det eksempelvis slik at den norske befolkningsmassens frihetsbegreper, og vurderinger av frihet kontra trygghet, er formet av 68-opprøret og neoliberalismens inntog i 1981, slik for eksempel Aakvaag antyder? Det er utvilsomt slik at den norske statsmakten og -legitimiteten er komparativt sterk (det er et historisk og globalt unntak at staten blir innbegrepet av det gode, slik tilfellet i stor grad har vært i Norge etter 1945), og noe av paradokset ved utviklingen av det norske samfunnet de siste 25 årene er faktisk at en tilsynelatende økonomisk liberalisering har vært ledsaget av en stat som stadig vekk innlemmer nye virksomhetsområder. Det er faktisk ikke identisk med en enkel og utvetydig innføring av neoliberale forståelsesformer. I en interessant studie av reformer innen norsk fengselsvesen de siste to århundrer viser Espen Schaanning at den vektleggingen av individuell frihet i form av muligheter og tilskyndelser til personlig reform som står sentralt i fengselsetaten i dag, er resultat av lange historiske prosesser som knapt nok har noe med moderne markedsliberalisme å gjøre (s. 118). At staten selv blir en målbærer av frihetskamp, for eksempel i form av utstrakt finansiell støtte til aktører i den sivile sektor som arbeider med og for homofiles og minoritetskvinners rettigheter, kunne nok ha vært viet mer oppmerksomhet.

NOE NYTT
Anne Hege Grung presenterer en nyansert kritikk av forestillingen om at kardinalveien til reform av patriarkalske forståelsesformer i islam og kristendommen går gjennom nylesning av religiøse tekster. Hun viser til de religiøse grunnlagstekstenes dobbelthet, som kan legitimere både undertrykkelse av, og frigjøring for kvinner (s. 147). Hun påpeker også at islam i Koranen ikke har et mer kvinneundertrykkende tekstgrunnlag enn kristendommen i Bibelen (s. 138), men antyder at det faktum at Koranens tekst har en mer bokstavelig autoritet for muslimer enn Bibelen har for kristne, kan være et hinder for aksept av feministiske nylesninger av grunnlagstekstene (s. 133). Berit Thorbjørnsruds bidrag angår en sentral problemstilling i samtidens norske samfunn, nemlig i hvilken grad det er legitimt for en sekulær stat å gripe inn i forhold til religiøse forestillinger som for eksempel står i et problematisk forhold til likestillingsnormer. Ortodokse kristne i Norge ser kravet om kvinnelige prester, et krav som er i direkte strid med rådende teologiske oppfatninger blant ortodokse kristne (inklusive mange ortodokse kristne kvinner), som en innskrenkning av religionsfriheten. Religiøse minoriteter i Norge er på dette punkt unntatt fra likestillingslovgivningen, men omformingen av statskirken i henhold til idealer om likestilling har ført til at konfliktene mellom ulike oppfatninger om frihet også blir tydelige i andre kirke- og trossamfunn. Thorbjørnsrud har ikke noe klart og entydig svar på problemstillingene dette reiser, men tar til orde for å respektere det faktum at enhver legitim endring på dette felt må komme innenfra (s. 171). Frihet inneholder også bidrag fra Torbjørn Røe Isaksen, Ingrid Fiskaa og Dag Skogheim. Henrik Sinding-Larsens velskrevne oppsummerende bidrag reiser det betimelige spørsmålet om ikke klimakrisen med nødvendighet vil bidra til å endre våre frihetsbegreper.
    Lykkes så denne boka som et bidrag til å tegne det mentale kartet over Norge på nytt? Det vil være å ta hardt i å svare bekreftende på dette spørsmålet. Men et interessant og lesverdig bidrag til sentrale samfunnsdebatter som mange vil kunne ha glede og nytte av, er det utvilsomt blitt.

NOTE


1     Se http://www.culcom.uio.no


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>