>Min debut Prosa 02|06

Veien til et mer eksotisk Norge

Thomas Hylland Eriksen



Foto: Universitetsforlaget

Thomas Hylland Eriksen (44) er professor i sosialantropologi, produktiv forfatter og aktiv samfunns­debattant.

Bokens tilblivelseshistorie I en viss forstand var dette min tredje bok. Men den første var en akademisk monografi (revidert hovedoppgave) utgitt i en intern skriftserie, og den andre var en artikkelsamling finansiert av NORAD. Så denne var min første egentlige bok, som måtte overtale en tvilende forlegger og overvinne en ekstern konsulent.
    Jeg kjente de hyggelige karene i det nystartede Ad Notam fra før, og de var et naturlig førstevalg, spesielt siden Cappelen hadde takket nei til et synopsis til samme bok et års tid før. Boken ble skrevet fordi jeg forsket på etnisitet i andre samfunn (Trinidad og Mauritius), og mente noe av det jeg hadde funnet ut der, hadde overføringsverdi til Norge. Boken bestod stort sett av egne analyser av andres forskning. Den var uventet lett å skrive. Jeg var ugift, fremdeles e-postløs stipendiat, bodde alene og hadde massevis av ledig tid og uendelig tilgang til koffein og nikotin. Konsulenten var konstruktiv og grei, og jeg var overlykkelig over at forlaget fulgte mitt forslag om å be Thore Hansen om å tegne omslaget. Senere fikk jeg originalen, som skal henge på do til jeg dør. Den tegningen har mer lun humor enn hele den senere innvandringsdebatten til sammen.

Mottakelsen Dette var ikke en bok som ble lansert. Forlaget gjorde ikke sånt den gangen, såvidt jeg vet, og jeg var ikke den som insisterte på noe. Faktisk husker jeg bare én anmeldelse (det var nok flere), en sur og nedlatende omtale i Universitas. Senere gikk det bedre, blant annet fikk jeg etter hvert masse kjeft fra mer etablerte synsere på feltet for å ha hevdet at en ghetto ikke trenger å være noe annet enn et trygt lokalsamfunn. Dessuten ble jeg invitert – og takket ja – til å snakke om innvandring for den høyreekstreme «Breian-gruppen» i Tønsberg. Hyggelig at i alle fall noen legger merke til det man gjør, tenkte jeg da de ringte. Det var på mange måter en uskyldig tid.

Bokens virkningshistorie Veien til et mer eksotisk Norge ble knapt noen bestselger (den er forlengst ute av salg, og ligger nå i sin helhet under http://folk.uio.no/geirthe), men jeg jobbet parallelt med doktoravhandling og akademisk monografi, og tok det ikke så tungt. Uansett har jeg håndfast bevis på at opptil flere leste boken frivillig. For meg fungerte erfaringene med denne boken både som et bevis på at det faktisk gikk an å få antatt og utgitt en bok, og som et signal om å gjøre det bedre neste gang. Den følelsen er ikke blitt mindre påtrengende med årene.

Senere utgivelser Akademiske bøker som Common Denominators (1998), lærebøker som Ethnicity and Nationalism (1993/2002) og Små steder – store spørsmål (1993/1998)/Large Places – Small Issues (1995/2001), generell litteratur som Charles Darwin (1997), Øyeblikkets tyranni (2001) og Hva er sosialantropologi (2004), debattbøker som Kulturterrorismen (1993) og Bak fiendebildet (2001), og romanen Siste dagers heldige (1999).


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>