>Leder Prosa 02|08

Er sakprosa fremtiden?

Karianne Bjellås Gilje



Foto: Karin Beate Nøsterud

«Hierarkier er jo ikke uforanderlige. Tvert imot, de bør stadig begrunnes og utfordres»

EN HENVENDELSE fra kunstnerisk rådgiver for Norsk Litteraturfestival fikk meg til å tenke over forholdet mellom sakprosa og skjønnlitteratur – igjen. Litteraturfestivalen på Lillehammer skal i år ha temaet «Fremtiden», og i arbeidstittelen for en sesjon om sakprosa stilles følgende spørsmål: «Er sakprosa fremtiden?»
    Selvsagt er sakprosa fremtiden. Velskrevet, veltenkt, skarp, intelligent, utfordrende og underholdende sakprosa er den litteraturen vi både ønsker oss og trenger i fremtiden. Sammen med skjønnlitteratur med samme kjennetegn, selvfølgelig.
    Kampen mellom sakprosa og skjønnlitteratur – om offentlig støtte, offentlig oppmerksomhet og kritikk, anerkjennelse i forlagsbransjen, synlighet i bokhandelen osv – fremstilles litt for ofte som en slags Idol-konkurranse, der én er nødt til å tape. Er det ikke mulig å tenke dette annerledes? Den økte og seriøse satsingen på sakprosa vi nå har i flere sammenhenger, fortrenger jo ikke skjønnlitteraturen. Vi kan vel heller si at det opprettes en viss balanse ved at status og hierarki diskuteres, både mellom ulike sjangre innad i hovedkategoriene «skjønnlitterær» og «faglitterær», og mellom disse kategoriene. Hierarkier er jo ikke uforanderlige. Tvert imot, de bør stadig begrunnes og utfordres – i forlag, bokhandel og Bok-Norge for øvrig, i Kulturrådet og andre offentlige instanser, i mediene og i lesernes bevissthet.
    Hva er årsaken til skeivfordeling av godene mellom skjønnlitteratur og sakprosa? Som Atle Næss påpekte i sin artikkel «om skjønt håndverk i saklig litteratur» i Prosa 05/07, så er «kunstnerbegrepet lite egnet til å stenge sakprosaforfatterne ute fra de rikeste beitemarkene. Og dette slår også den andre veien: Få vil mene at alle skjønnlitterære skribenter er ’kunstnere’, dersom ikke ordet brukes rent tautologisk om for eksempel ’medlemmer av en skjønnlitterær skribentorganisasjon’. Men da har vi vel med ren revirmarkering å gjøre?»
    Det er vanskelig å si noe sikkert om fremtiden, hevdes det. Men jeg er sikker på følgende: Fremtiden blir ikke harmonisk og uten revir­markeringer i Bok-Norge. Og takk for det.
    Hvis noen fremdeles er i tvil: Sakprosa er fremtiden.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>