>Min debut Prosa 01|08

Hvite busser. Med norsk ungdom til Hitlers dødsleire

Mari Jonassen

Mari Jonassen (41) er studiekonsulent og leder for Studentinfosenteret på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, og historiker og forfatter. Hun har i tillegg til Hvite busser utgitt boka De overlevende (2006).

<empty>

Mari Jonassen (41) er studiekonsulent og leder for Studentinfosenteret på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, og historiker og forfatter. Hun har i tillegg til Hvite busser utgitt boka De overlevende (2006).


Mari Jonassen
Hvite busser. Med norsk ungdom til Hitlers dødsleire
168 sider
Damm 2000

Når journalister i tiden etter utgivelsen spurte meg hvordan jeg fikk ideen til Hvite busser, ble de ofte litt skuffet over svaret. Skuffelsen kom av det faktum at boka er skrevet på oppdrag fra Damm forlag, og tilfeldigheter førte til at jeg fikk tilbudet om å skrive den. Jeg takket ja til oppdraget med mer skrekk enn fryd, siden min karriere som forfatter på det tidspunktet begrenset seg til en hovedoppgave i historie og to artikler.
    I begynnelsen av arbeidet med manuset var jeg mest fokusert på historien om de opprinnelige hvite bussene, og brukte nesten to tredjedeler av tiden jeg hadde til disposisjon til å lese meg opp og skrive om emnet. Men det var ikke riktig det forlagsredaktør Morten Malmø var ute etter. Han ønsket noe mer i retning av en reisehåndbok/reiseskildring fra turene med de nye hvite bussene som sender tusenvis av ungdom til konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland.
    Det tok litt tid å omstille seg, men da jeg fikk satt strukturen på boka, løsnet også skriveprosessen. Jeg begynte med reiseskildringen. For å skrive den reiste jeg to ganger med de hvite bussene til Auschwitz, Sachsenhausen og Ravensbrück. Så gikk jeg tilbake i tid og skrev om nazismen, Hitlers folkemord og konsentrasjonsleirene. I kapittel fire kom endelig historien om de hvite bussene som hentet fangene ut av Tyskland våren 1945. I siste kapittel vender jeg tilbake til nåtid med intervjuer av overlevende fanger.
    Da manus var ferdig, begynte det spennende arbeidet med layout. I utgangpunktet ville forlaget sette boka over samme lest som Damms reisebøker, på glanset papir og med et ukebladaktig preg. Jeg steilet over ideen. Heldigvis tok forlaget mine motforestillinger alvorlig, og Lene Stangebye Gjeving fikk oppgaven med utformingen. Hvilket lykketreff! Resultatet ble så bra at jeg mener bokas design er like viktig som teksten. Det er nyskapende, ungt og tidløst. Omslaget er rent og bildebruken dramatisk. Hun trakk ut korte deler av teksten og ga dem egen font og farge, noe som forsterket virkningen av ordene.
    Lanseringen skjedde med brask og bram på Hotel Continental. Daværende utdanningsminister Trond Giske takket ja til å komme og holdt en brennende antirasistisk tale. Tidsvitnene og medlemmer fra relevante foreninger ble invitert, sammen med familie og venner. Pressedekningen var god, både på TV og i flere aviser. Forlaget fulgte godt opp ved å sende meg kopier av anmeldelser og salgstall.
    En ting jeg ikke har vært like fornøyd med, er markedsføringen og salget etter at det første året var omme. Boka solgte relativt godt og er nå vanskelig å få tak i. Jeg får med jevne mellomrom henvendelser som bekrefter at interessen er der. En relansering og nye opptrykk av Hvite busser ville sannsynligvis gitt resultater.
    Jeg føler meg utrolig privilegert som fikk muligheten til å skrive Hvite busser. Jeg fikk et nytt oppdrag fra Damm for et par år siden, og i fjor kom De overlevende ut. Mottakelsen ga meg fornyet selvtillit, og nå er jeg i gang med et prosjekt etter egen idé og på eget initiativ.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>