>Leder Prosa 01|08

Sakprosasatsing

Karianne Bjellås Gilje



Foto: Karin Beate Nøsterud

«Skolebøker og pensumlitteratur bør bli gjenstand for større offentlig oppmerksomhet og kritikk.»

Norske sakprosaforfattere har noe å glede seg over i år. En sak er innkjøpsordningen for sakprosa, som årets 30-årsjubilant NFF har jobbet for siden foreningens etablering. Vi sakprosaentusiaster regner som selvsagt at ordningen blir permanent fra 2009-statsbudsjettet i år – og utvides kraftig, med mer presise kriterier. Jeg håper også det blir til glede for norske sakprosaforfattere når flere forlag signaliserer økt sakprosasatsing – eksempelvis har Gyldendal ansatt ny redaksjonssjef, mens Aschehoug i januar styrket staben med Prosas forrige redaktør.
    Gledelig er det også å registrere at kritikk av medienes sakprosadekning fører fram: stadig flere medier følger tettere hva som utgis på det ikke-skjønnlitterære feltet, og anmelder ny, norsk sakprosa (riktignok med kjendisstoff og (selv)biografier i spissen).
    Mens vi gleder oss over noe, vil jeg utfordre mediene på flere felt: Etter Jens Stoltenbergs nyttårstale er mye spalteplass viet debatter og reportasjer om kvaliteten i norsk skole og utdanning. Anmeldelser av lærebøker og andre læremidler er det likevel langt mellom, og disse sjangrene kalles fortsatt med rette «den skjulte litteraturen». Jeg tror det finnes flere vinklinger og lesemåter som ville gitt godt stoff for en bred lesergruppe – foreldre, elever og studenter selv, lærere, politikere: Har bøkene språklige og litterære kvaliteter egnet til å «kunnskapsløfte»? Til å skape kunnskapstørst, leselyst, forståelse og refleksjon? Og hvilke ideologier, historiesyn og politiske budskap finnes i skolebøker og pensumlitteratur? Hva formidles, med hvilke metoder?
    Da Prosa i nummer 04/06 vurderte bøker til Kunnskapsløftet, skrev sakprosaprofessor Johan Tønneson at «læreboka er en farlig tekst, både pedagogisk, formidlingsmessig og faglig». Denne litteraturen bør bli gjenstand for større offentlig oppmerksomhet og kritikk – alt fra grunnskolebøker til pensumlitteratur på høgskoler og universitet. Et eksempel på hva som kan gjøres, illustreres i samfunnsviter Bent Sofus Tranøys artikkel i foreliggende Prosa. Her drøfter han hvordan et fag, økonomifaget, med dets tilhørende pensumlitteratur, er med på å drive politikken mot høyre, med for lite dissens. Medier med mer plass og raskere utgivelsestakt enn Prosa oppfordres til å ta saken. Det burde ikke være umulig å løfte norske mediers sakprosasatsing til nye intellektuelle høyder.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>