>Bokhandleren Prosa 01|06

Bokhandleren i Bergen: Karen Melvær

 



Foto: Lars Svenkerud
Karen Melvær (63), arbeidet som bokhandler i Bergen fra 1974 til 1998, først i Studia Universitetsbokhandel, og fra 1981 til 1998 i egen virksomhet. Nå tilhører butikkene Norli-kjeden.

Viktige hendelser i livet som bokhandler I 1981 startet jeg Sentrum bokhandel, et kvantesprang, en liten død å gå fra en sikker tilværelse i Studia og til å stå alene. Men det gikk! Et annet merkeår var da jeg i 1985 ble kåret til «årets forretningskvinne» av bladet Ledelse. Ellers må jeg nevne 1988, da Melvær-avdelingen på Galleriet i Bergen ble åpnet og omsetningen økte med 40 prosent, 1997, da Oktober forlag kåret meg til «årets bokhandler», og 1998, da jeg solgte Melvær til Aschehoug forlag.

Hva er de viktigste funksjonene til bokhandelen? Bokhandelen skal være en markedsplass hvor bøkene til enhver tid avspeiler hva samfunnet er opptatt av innen kunst, kultur, barn, underholdning, fagbøker osv. Bokhandelen er en møteplass for mennesker og ord – der det ennå i dag er den personlige og direkte samtalen mellom kunde og medarbeider som er det avgjørende for salg og omdømme. Når jeg er på reise, besøkes alltid stedets bokhandel, i inn- og utland. Der får jeg mye informasjon om hva folk er opptatt av. Butikker generelt gir klare signaler om kunnskapsnivå hos eier, medarbeidere og marked.
    I vårt eget land registrerer jeg nå at bokhandlerne er mest opptatt av billigvarer: Billige gule plakater, store paller med kronprinsesse Mette-Marit, prinsessebøker og lettbent krim. I tekstilbransjen er vi opptatt av H&M, Cubus og Lindex. Videre er vi opptatt av, ja delvis dyrker IKEA. Jeg stiller meg spørsmålet: Hva er det som gjør oss så lite kritiske og lite kvalitetsbevisste? Spørsmålet bør stilles til norske ledere, forskere, forfattere, pressen o.a. Men det skal også sies at alle butikker må tjene penger, og i bokhandelen er marginene ofte små sammenliknet med annen forretningsdrift. Det har vært og er fortsatt slik at bokhandelen tjener mest på papirvarer, plysjmus og papirhatter. Denne balansegangen eller «prostitusjonen» gjelder alle som arbeider med kultur i Norge. Teatrene må spille dumme operetter, kunstgalleriene må vise «lettbent» kunst innimellom det som kan være grensesprengende.

Hva er den viktigste utfordringen for norske bokhandlere i dag? Det er viktig at distriktsbokhandelen sikrer seg levedyktige vilkår. Bokhandelen er, ved siden av kirke, bibliotek, skole og post, en bærebjelke i lokalsamfunnet. Men bokhandelen må selv ta fatt i sin situasjon. Alle kan skape seg en eller flere spesialiteter. Ny teknologi gir enorme muligheter, men bokhandelen må tørre å satse sjøl. Det er nok å nevne Harald Haugen i Volda, en av landets fremste og mest lønnsomme nettbokhandler. Alle kan finne et tema hvor en kan bli «best i verden», og bruke det nasjonalt og internasjonalt. Den aller viktigste utfordringen i framtiden vil være å ta vare på samtalen mellom bokhandler og kunde. Den er unik og kan aldri erstattes av teknologi.

Faglitterære favoritter Det er en smerte å måtte velge, men jeg får ta to som har tålt tidens tann, og en ny: Simone de Beavoir: Det annet kjønn har betydd mye for meg, Arne Garborg: Kjære bror var en øyeåpner for dette forfatterskapet, og da jeg leste Klaus Hagerup og Bibbi Børresen: Svarte haner og ville griser lo jeg så mannen min holdt på å falle ut av senga. Men jeg må også få nevne én roman, Luis Sepúlveda: Den gamle mannen som leste kjærlighetsromaner, den setter hele livet i perspektiv – i alle fall i tre dager.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>