>Min debut Prosa 05|07

Izzat. For śrens skyld

Nasim Karim



Nasim Karim
Izzat. For ærens skyld

149 sider
Cappelen 1996

Izzat var en lang prosess og en utgivelse som ble noe helt annet enn forventet. Boken, med tema som ære (izzat på pakistansk) og tvangsgifte, ble lansert med sjangerbenevnelsen «roman», men den har selvbiografiske og dokumentariske trekk.
     Det første manuset – jeg vet forresten ikke om jeg kan kalle det manus engang, når jeg tenker tilbake i dag – gikk jeg med til den daværende forlagssjefen i Tiden Norsk Forlag. Vi jobbet en del med manuset uten at forlaget mente det var klart for publisering.
     – Kun de færreste manus blir bøker, var en av de første beskjedene jeg fikk etter at forlaget hadde lest det første utkastet. Dette stemmer sikkert. Så da manuset mitt på et senere tidspunkt ble avvist, var det ikke noe stort sjokk. Men det var likevel en stor skuffelse.
     Kort tid senere var jeg igjen klar med et nytt manus. Jeg hadde bestemt meg: Jeg skulle skrive om mine erfaringer, og bok skulle det bli!
     Jeg fant ut at det var lurt å ta kontakt med et nytt forlag, og denne gangen ble det Cappelen. Med nytt manus og delvis nytt tema, troppet jeg opp hos forlaget. Selvtilliten var det på det tidspunktet ikke noe i veien med. Jeg ante ikke hvor dårlig språket var. Nei da, med en ungdoms skråsikkerhet hellet jeg nok mot at jeg nærmet meg den flinkeste forfatteren som noensinne hadde eksistert … I tillegg var jeg veldig tilhenger av Ibsen. Holder det ikke å lese mye og være Ibsen-fan for å være en god forfatter, da? I dag kan jeg le godt når jeg tenker tilbake på hvor naiv jeg var. Men bok ble det jo, og den solgte faktisk bra også.
     Det var imidlertid en ganske lang vei fra manus til ferdig bok. – Dette her vil vi utgi, sa forlagssjef Anders Heger. – Men du må utbedre teksten på enkelte områder og kanskje også utdype og forlenge noen partier. Jeg så gjorde, ved god hjelp fra forlaget.
     Prosessen fra det endelige manuset var klart og til utgivelse, gikk ganske fort. Utgivelsesdatoen var anslått til mars 1996, og ombrukket manus ble sendt til korrekturlesing, og arbeid med omslaget ble satt i gang. Denne prosessen var spennende.
     Så kom utgivelsesdagen. Boken fikk omtale og anmeldelser i en rekke av landets aviser. Det ble mye debatt, og jeg husker at den også var blant bøkene som det året ble bredt presentert og diskutert på den daværende bokmessen på Sjølyst.
     Boken er blitt henvist til i mange sammenhenger – i kronikker, akademiske publikasjoner, i journalistiske tekster osv. helt til dags dato. Uttalelser som jeg kom med den gang, står jeg fortsatt for, som for eksempel: «Når menn utsettes for overgrep, kalles det tortur, men når kvinner utsettes for overgrep, kalles det kultur.» Jeg har nok blitt noe rundere i kantene etter debuten – jeg er jo blitt eldre og klokere. Men forakten for vold og tvang er like sterk.
     Forlaget fulgte opp både meg og boken godt etter utgivelsen, synes jeg. Alle omtaler og anmeldelser ble tilsendt, og forlaget holdt kontakt og gav meg tilbakemeldinger etter hvert som boken skapte reaksjoner. I utgivelsesåret fikk jeg også likestillingsprisen i Buskerud på bakgrunn av boken og temaet jeg tok opp.
      Å utgi bok var rett og slett interessant og gøy, og jeg sitter igjen med en følelse av at dette vil jeg ihvertfall gjøre en gang til ...

I 1996 utga Nasim Karim sin debutbok om tenåringen Noreen, som blir sendt til Pakistan for å giftes bort mot sin vilje. Boken skapte debatt i mange miljøer.

 
 


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>