>Fagforleggeren Prosa 05|07

Elisabeth Skjevrum Hole: Transit, Vidarforlaget og Bokvennen

 



Elisabeth Skjervum Hole

Elisabeth Skjevrum Hole (43) driver forlagene Transit, Vidarforlaget og Bok­vennen sammen med Gunnar R. Totland. De tre forlagene har ulik profil og dekker områdene norsk skjønn- og generell litteratur, oversatte klassikere og filosofi og samfunn.

Hvorfor jobber du med faglitteratur? Faglitteraturen er etter min mening essensiell for utviklingen av offentligheten. Gode sakprosatekster evner å kombinere personlig resonnement med faglig innsikt; de har en tydelig visjon, men lar leseren bli med på veien fram til de eventuelle konklusjoner som trekkes, eller antydes, i teksten. Gode sakprosatekster evner å berøre leseren slik at man underveis i lesningen – og etterpå – ikke bare har fått utvidet sin forståelse av det aktuelle emnet, men blir ansporet til å anvende denne i sitt videre tankearbeid; slik sett har gode sakprosatekster alltid et visst pedagogisk tilsnitt.

Faglitterære favoritter fra eget forlag Et eksempel på en bok som ivaretar dette på forbilledlig vis er Helge Salemonsens store essay Under kunnskapens tre. Om selvbevisstheten (2005), som tar for seg den gresk-romerske kulturutviklingen og dennes innvirkning på vår oppfatning av det moderne selvet. En forfatter som vil komme til å skrive viktige sakprosabøker også i årene som kommer er forfatteren av Forbrytelser mot menneskeheten (2007), Steingrímur Njálsson. Som forlegger for den norske utgaven av Platons samlede (I–IX) (2007) samt Aristoteles’ Retorikk (2006), Politikk (2007) og Om sjelen (2007) – og dette er bare begynnelsen – er det dessuten umulig å komme utenom disses betydning for ettertidens forhold til retorikk og resonnement. Ethvert samfunnsmenneske med respekt for seg selv – og andre! – bør ha disse i bagasjen.

Faglitterære favoritter fra andre forlag Når jeg nå sier Camille Paglias Sexual Personae. Art and Decadence from Nefertiti to Emily Dickinson (1990), forstår leseren selvsagt at jeg er opptatt av bøker som gir perspektiv til nåtiden. Kompositorisk sett er det ting å utsi på den; blant annet er den i drøyeste laget, men de fire-fem første kapitlene er båret oppe av en stor visjon, et enormt språklig trykk og solid grep om det essayistiske. Essayet bærer for øvrig i seg store muligheter; at forfatteren anvender det personlige, eller det personlig opplevde, i sitt resonnement, gjør noe med sakprosateksten, bringer den tettere på leseren. Det åpner dessuten for bruk av virkemidler som ofte forbeholdes skjønnlitteraturen, og her kommer dét inn som gjør at det ikke er så vanskelig å jobbe med mange ulike litterære uttrykk; kanskje er ikke avstanden så stor når det kommer til stykket; flere forfattere overskrider sine respektive sjangere, som Ole Robert Sunde eller Dag Solstad. Og hvor vanskelig det egentlig er å kategorisere de ulike litterære uttrykkene, blir til fulle eksemplifisert når forleggeren skal registrere bøkene i den sentrale bokdatabasen.

Hvilke bokprosjekt drømmer du om å realisere? Mange! De dukker opp hele tiden, gjerne midt inni et eller annet resonnement i en eller annen bok jeg holder på med for øye­blikket.

 

 

 

 


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>