>Forsiden Prosa 05|07

Forsiden 05|07

 



Etter Gutenbergs avgjørende nyvinninger ca 1450 (se artikkel om ham side 52) spredte boktrykk seg raskt. Første utland: Italia. Innen år 1500 var det ca 100 trykkerier i Venezia. At Roma, tross pavemakten, ikke lå i tet, skyldtes at de viktigste renessanse-sentra lå i nord: Firenze, Genova, Bologna (Europas første universitet). Her nord oppsto det moderne bankvesen. Og i Venezia endte Silkeveien.
      Gesellene Sweynheym og Pannartz hadde lært typestøping og «sortekunsten» i Tyskland. De dro over Alpene, skar de første latinske «antikva» trykktyper (slike du nå leser) og trykte de første bøker 1465–68. Typene hadde et litt «gotisk» preg, men startskuddet hadde gått.                        
      Eminente skriftskjærere holdt Italias ledelse ut århundret. Kløpperen Nicolaus jenson. Trykkeren aldus Manutius, med skriften bembo, var også først med billigbøker og kursiv skrift (italic på engelsk) ca år 1500.
      Noen av de følgende skrift-milepæler bør nevnes: Claude garamond, Paris, d. 1561. Dynastiet plantin, Antwerpen, 1500-tallet. Anton janson, f. ca 1620, Nederland & Tyskland. William caslon, 1692–1766, England. John baskerville, det andre engelske geni, på topp ca. 1750.
      Tiden var nå moden for empire-skriftene: Sære fascinerende Justus walbaum, Tyskland, virtuosen Giambattista bodini, Italia, og den nesten dekadent elegante Firmin didot, Paris. Alle like før/etter år 1800. Punktum finale!
      Stil-kaoset som skulle prege hele viktoria­tiden, 1837–1900 (den industrielle revolusjon), startet med de første «grotesker», 1816. Så, til bokstavtypen på denne Prosa-forsiden: clarendon, ca 1845. En såkalt egyptienne, med kraftige seriffer. Den ble også meget anvendelig. Resten av 1800-tallet, med «western»-skrifter og talløse døgnfluer og snurrepiperier, krever et langt seminar.


Av Kai Gjelseth
 
Prosas forsider er også et selektivt typografi-
og bokstavleksikon. Se ­tidligere utgaver på www.prosa.no/form&design.
 


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>