>Leder Prosa 05|07

Varsomhet, oppmerksomhet og ytringsfrihet

Karianne Bjellås Gilje



Foto: Karin Beate Nøsterud

«Bokbransjen kan bli bedre til å diskutere sine uskrevne regler, og ikke bare rope ytringsfrihet hver gang noen klager eller mener seg krenket.»

Vær varsom-plakaten, som angir «etiske normer for pressen», er norske mediers store stolthet. Den ble skrevet i 1936, og er revidert ni ganger. Mener man plakatens punkter er brutt, kan man klage saken inn for Pressens Faglige Utvalg. Siktemålet er at selvjustisen skal bidra til høy etisk standard i mediene.
            I ordboka har varsom synonymer som forsiktig, måteholden og hensynsfull. De første ordene folk flest ville gripe til om de skulle karakterisere journaliststanden og mediene? Neppe. Hva så med forfattere og forlagsbransjen? I Sverige pågår nå en debatt i kjølvannet av Maja Lundgrens dokumentarroman Myggor och tigrar, der hun henger ut en rekke mannlige kulturpersonligheter. Hun vil ha slutt på at «plumpe mannssjåvinister går omkring og forpester de litterære miljøene». Utgivelsen har ført til etterlysning av en slags Vær Varsom-plakat for forleggeriet. Hvor går grensene for beskrivelser av navngitte personer i bøker?
            Om slike gubber som Lundgren beskriver finnes i norsk kulturliv, skal vi la ligge her. Men vi hadde tidligere i år antydning til en liknende debatt, ved utgivelsen av Håvard Melnæs’ detaljspekkede innsiderapport fra Se og Hør og to ex-Memo-journalisters beretning om nyhetsmagasinets korte liv. Kritikere hevdet at flere av Vær Varsom-plakatens punkter ble brutt, som å «framheve personlige og private forhold ved navngitte personer når dette er saken uvedkommende». Uten å vurdere den etiske standarden i de tre nevnte bøkene, kan de tjene som eksempler på noe som snarere er regelen enn unntaket: Tilstrekkelig pirrende opplysninger om tilstrekkelig kjente personer nevnt i en bok, blir helsider i avisene. En ubevoktet vei utenom Vær Varsom-plakaten? Journalistene refererer jo bare fra boka. Og er forfattere og forleggere troverdige når de klager over at opplysningene er tatt ut av sin sammenheng, og sukker over medienes økende personfokus? Legger de ikke nettopp opp til dette?
            Kampen om lesernes og kjøpernes oppmerksomhet vil selvsagt fortsette, Vær Varsom-plakat for forleggeriet eller ikke. Å utforme «etiske normer for forleggeriet» ville muligens blitt en komplisert affære til liten praktisk nytte. Bransjen kan imidlertid bli bedre til å diskutere sine uskrevne regler, og ikke bare rope ytringsfrihet hver gang noen klager eller mener seg krenket. Det er misbruk av det mest sentrale begrepet både i medie- og bokbransjen.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>