>Form & Design Prosa 04|07

53 utstillinger på 4 år!

 

Guttorm Guttormsgaard – entusiasten og formidleren på Blaker stasjon.

<empty>

I 2004 kom boken om Guttorm Guttormsgaards visuelle bibliotek, Lysten og hemmeligheten (Pax), et kaleidoskopisk inspirasjonsalbum for stadig flere som søker undringen mellom ismer og skoler. Guttorm har så mye han vil dele. Objekter og frembringelser som fløt i land nettopp hos ham. Nettopp i hans liv. Bokens omtale i Norge og Europa gledet ham. Og de som besøkte utstillingen av bokens råstoff det året den sto på Norsk folkemuseum, gikk gladere og litt glupere derfra.
Forskjellen mellom Guttorm og et søskenbarn på Gjøvik er at han generøst deler av sin innsikt. Han er sulten på dialog. I Lysten og hemmeligheten – skattkisten – ønsket han tekstbidrag fra Einar Økland og Jon Bing, Aud Gloppen og Stein Mehren og flere. Og bidrag fikk han, fra 16 høyst ulike. Boken ble m.a.o. en soloprestasjon, men på ingen måte en «jeg-alene-vite». Når nå mitt anliggende i denne artikkelen primært er bokstaver/typografi/bøker, også som rådspurt i anledning Guttorms pågående utstilling «Typografi fysisk», tar jeg ubeskjedent med noen av mine 25 korttekster fra boken her (OBS: På en webside klarer vi dessverre ikke vise skrifttypene nevnt under) :


Hvor gammel jeg var da jeg debuterte? Neimen om jeg husker så nøye. Men det var en ny spenning. Hadde alt lært å plystre. Snedig. Så, plutselig glider, fyker og liksom svever jeg en dag alene på to hjul. Nav, krank, dynamo, kattøye. Eikene synger. Jeg ruller.
En sommer på feriekoloni ved Holmestrand nådde jeg ikke bånn, der jeg bakset og fløt utover. Blub-blub-blubb. Men fortsatte. Kunne svømme!
Så i senga. Syk, med skjerf, sokker og kakao. Men ikke dramatisk syk. Femte dag hadde jeg, side for side, lest en hel bok. Helt selv. Uten illustrasjoner i. Plutselig så jeg bilder forme seg i det, til da, abstrakte puslespillet av bokstaver. With a little help from my friends. 29 stykker, med Æ, Ø & Å. Jeg var stolt og glad i mange uker. Hadde erobret en flik av verden der ute.
Jeg ante ikke at nettopp Robinson Crusoe var verdens første bestselger. Da Daniel Defoe skrev den, i 1719, var analfabetismen synkende. Ikke stigende, som nå.
GILL HALVFET

En bok er et byggverk. Som en bro, et tårn, eller som et hus: Ideen er fundamentet, grunnmuren. Resonnementene er proporsjonene. Kapitlene viser byggets repetisjon og struktur. Illustrasjonene er vinduer og dører. Rommene er del-temaer. Setningene er detaljer, flater og løp i bygget. Overskriftene er armatur, lamper og håndtak, i messing eller stål. Forord, fotnoter og register er trapper & rekkverk. Ordene er tilskårne planker eller byggesteiner. Paginas plassering er som nøkkelhull, bolter og beslag.
Du kan betale innskuddet – kjøpe boken. Eller med din interesse låne den hjemme eller av venner. Eller på biblioteket – som på hotell – ha boken i et antall gjestedøgn.
GARAMOND (ADOBE)

Den kjente danske bokstavtegneren Biilmann-Petersen var den man gikk til med viktige oppdrag. Når bokstavene skulle tegnes på pengesedler, bygninger, frimerker etc. Han var eksperten – en legende.
En bekjent spurte i et selskap om hva han for tiden holdt på med. Svaret var: «Jeg tegner en G.» Spørsmålsstilleren ga seg med det.
Da de to møttes på gaten en måneds tid senere, følte han imidlertid for å konversere på ny. «Nå Biilmann, hva driver du så med nå?» Med en lettere oppgitt mine svarte Biilmann-Petersen: «Det har jeg jo allerede fortalt, jeg holder på å tegne en G.»
TIMES NEW ROMAN

Det er 53 varmegrader i skyggen. Men lite skygge. Jeg står i de smale utgravde gater i Babylon. På vei hit ned langs Eufrat holdt jeg et håndkle mellom hendene og det heite rattet av jern. Tre måneder tidligere hadde jeg i lille, lette Citroen 2 CV kjørt utover Mosseveien i snødrev.
Jeg trekker inn i skyggen av leirhusene. Gule stein av brent leire. Enkle, glatte flater. Men okser, løver og drager trer tydelig ut av veggen over meg i relieff. Fra de samme steiner som muren selv. Samme moduler. 30–40 stein danner hvert dyr, og buler plastisk ut, i dette 3500 år gamle byggesett for nærsynte. Vakkert. Da først ser jeg det: I et jevnt ujevnt mønster har noen av steinene budskap i kileskrift, stemplet inn før brenningen. De ville jeg skulle vite.

BAUER BODONI FET
Så gir jeg meg i vei videre østover, til helt andre tegn, språk og grammatikker. Farsi i Iran og Afghanistan, der også andre språk skrives med arabiske tegn (slik våre brukes fra Finland til Brasil), inklusive urdu i Pakistan. Til floraen av tegn & språk i India, og de opprinnelig palmeblad-innrissede tegn i Burma, Thailand og Sri Lanka.
FRANKLIN GOTHIC SMAL SPERRET

Hvis arkitektur er frosset musikk, er bokstaver & typografi levende visuell musikk. Jeg liker å transponere de beste skrift-typene til jazzens pantheon: Louis, Duke, Bix, Charlie, John, Lester, Billie, Count, Fats, Jack, Johnny, Barney, Django, Miles, Chet, Charles, Thelonius . Elvis & Bob. Slekt og venner banker på.
OPTIMA

Det er blitt en eksplosjon i skrift-typer. Som i joggesko.
CURLZ

BOKSTAVENE – SPRÅKETS MOLEKYLER.
GARAMOND KAPITÉLER

Og nå pågår neste store prosjekt: 53 utstillinger – i Guttorms atelier og verksteder i den gamle meierigården på Blaker – fordelt på 14 åpninger, 2006–2009. Åpning nr 5 fant sted 1. september. Temaene for utstillingen: «Bevegelse er», «Papir», «Hodestøtter og dansestokker» og «Typografi fysisk» – fra bokstavenes arkitektur til det abstrakte budskap.
«Historie uten nostalgi» kan beskrive hele prosjektet. Det som opptar Guttorm er hva vi tar med oss inn i all elektronikken, og hva vi fatter av de historiske prosesser, teknisk og sosialt. Sammenhengene og overgangene. Vårt pågående hamskifte. Han «dokumenterer nødvendige impulser for å holde motet oppe», slik han formulerer det. Dette enorme løft får også sin bok.
Det er alltid gromt å komme til Blaker. Vi lærer, uten å bli belært. Hvem laget tingene? Hvorfor? Hvordan? Med falkeblikk og fingerspitzgefühl snubler Guttorm jevnlig over bøker og reproduksjoner, stoler og lamper, de «reisendes» ståltrådarbeider og annen folkekunst, som ofte befinner seg i grenseland for materialenes eller teknikkenes muligheter. Aluminium, tre, stål, papir, tekstiler, stein, glass, farger.
Se, det går an! sier’n med fryd. Og viser ting gjort i en tid da det teknisk ikke skulle være mulig. Gjerne gjort i teknikker som vi i det 21. århundre ikke lenger mestrer. Ofte begrunnet med det negative mantra «det lønner seg ikke».
Gå til de to inuit-rommene i Nationalmuseet i København, sier Guttorm. Og se hva de fikk til. Så gjør vi det. Han har ruslet, bodd og drevet meget aktiv dank i India, USA, Kina, Japan, Afrika, Palestina, Iran, Jemen og Kairo. Hva er elite? Hva er folk flest?
I Guttormsgaard-samlingen sitter intet styre. Her kan man snakke om opplyst enevelde. Men, som nevnt, forvalteren har mange samtalepartnere.
Tre utstillinger tilsvarende Guttorms på Folkemuseet og Blaker har blitt vist i Bibliotheque de France i Paris: Noen av verdens skrevne, typograferte og trykte klenodier, bevart av en nasjon. Objektene til Guttorm har like høy kvalitet, og gir tilsvarende innsikt. Samlet og formidlet av én person.
Måtte et våkent styre ved vårt Nasjonalmuseum tilby Guttorm plass. Hvis han med tiden vil. Det ville bli det mest forfriskende innslag i vårt en gang kanskje virkeliggjorte nasjonalmuseum. Tverrfaglig, begripelig og samtidig tankevekkende inspirerende – for både proffe og amatører.
           

Inntil videre anbefales de interesserte – med øre for jungeltrommene – et besøk til Guttorms gård.

Av Kai Gjelseth


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>