>Fagforleggeren Prosa 04|07

Ane Vallevik Håbjørg: N.W. Damm & Søn

 



<empty>
Ane Vallevik Håbjørg (41) begynte som sjefredaktør i N.W. Damm & Søns Fakta- og dokumentarredaksjon i 2006. Hun har erfaring som journalist i VG, der hun gjennom 18  år har dekket alt fra kultur- og underholdning til utenriks- og kommentarstoff. I et nytt Cappelen Damm vil fortsatt dokumentarlitteraturen være hennes arbeidsområde.

Hvorfor jobber du med faglitteratur? Etter å ha sveipet i overflaten gjennom så mange år i journalistikken, er det et privilegium å få gå i dybden. Å kombinere journalistikkens tempo, evnen til tidlig å fange opp nye trender og ikke minst viljen til å komme raskt i mål med forleggeriets krav til grundighet, kvalitet og langsiktighet, er både spennende og arbeidskrevende. Men å arbeide med entusiastiske og dyktige skribenter mot et felles mål er en ren bonus.

Faglitterære favoritter fra eget forlag For meg handler forleggeri innen dokumentargenren mye om timing. Du skal ha et våkent blikk for hva folk vil ønske å lese mer om, helst før de selv er klar over det. Ofte er det slik at det begynner som små drypp og tiltar i styrke. Et godt eksempel i så måte er Pernille Dysthes bok Hyper som kom ut hos Damm i 2006. I forkant av den bølget debatten om ADHD i avisene. Dysthes personlige og velskrevne beretning om sin egen erfaring med ADHD traff midt i samfunnsdebatten – i tillegg til at den avmystifiserer denne belastede diagnosen. Hun har bidratt til å skape åpenhet og ny kunnskap om ADHD. Etter mitt syn er det en vellykket utgivelse.
Godt forleggeri krever også mot til å satse på det som ikke alltid er opplagt, selv om det naturlig nok skaper en stor fallhøyde. Det har overrasket meg at boken Kampklar, der norske FN-soldater forteller om hvordan de opplever å tjenestegjøre utenlands, ikke har fått mer oppmerksomhet – særlig fordi dette har vært heftig diskutert i mediene. Men det sier kanskje noe om nordmenns noe innadvendte fokus og vilje til å utfordre etablerte sannheter? Som Nils-Fredrik Nielsen formulerer det i en av sine tristesser: Folk hører ikke hva du sier før det ligner på noe de tror de har tenkt. Og det gjelder også forlagsredaktører.

Faglitterære favoritter fra andre forlag Å utrope noen «all time-favoritter» innen dokumentargenren er vanskelig. Vårt behov for og kanskje særlig vårt overskudd til å lese forandrer seg kontinuerlig. Germaine Greers Sex and Destiny var en stor opplevelse i studietiden, og jeg husker ennå hennes innledende formulering om at ingen er mer uansvarlig enn den som ikke tar ansvar for sitt eget liv. Den snudde opp ned på en ung kvinnes forestilling om kjønnsroller. Samtidig kan jeg huske hvordan jeg gråt over det triste samlivet mellom Eva og Fridtjof Nansen under et sykehusopphold, samtidig som jeg irriterte meg over å bli rørt av en så banal historie om utroskap.

Hvilke bokprosjekt drømmer du om å realisere?
I mitt tidligere arbeid som journalist har jeg vært avhengig av å skanne store mengder aviser og tidsskrifter. Det er en styrke med tanke på idéutvikling. Men ideer er ingen mangelvare. Akkurat nå kunne jeg godt tenke meg at noen kunne skrive innsiktsfullt og medrivende om å leve med diagnosen bipolar; eller med glimt i øyet fortelle om å leve ut drømmen om katt og kaniner og et liv på landet; eller fullføre biografien om kronprinsesse Mette-Marit; eller fortelle med skråblikk om hestehandler og maktkamp i norsk politikk. Spørsmålet er hvem som har mot og evne til å gjennomføre dem. De kan i så fall bare ringe!


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>