>Leder Prosa 04|07

Bokhøstønsker

Karianne Bjellås Gilje



Foto: Karin Beate Nøsterud

«Vil Norsk kultur­råd tørre å spisse kriteriene i innkjøps­ordningen, slik at den kan stimulere forfattere og forlag til frisk­ere satsing?»

Under redigeringen av dette prosa-nummeret kom jeg over følgende passasje – fra en svunnen tid, men et apropos også i dagens klima: «Det har tatt lang tid for dei offentlege instansar og for den offentlege meining å oppdage at det har dukka opp leseverdige ting på andre område [enn skjønnlitteraturen]: Det som det er viktig å lese i dag, er som oftast ikkje romanar og diktverk, men filosofiske og samfunnskritiske essay. Likevel er det stadig berre skjønnlitteratur og vitskaplege avhandlingar med fotnotar som får offentlig stønad, ikkje den essayistiske litteraturen.» (1)
    Med unntak for den nye, selektive innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa, som selvsagt er et skritt i riktig retning, er dagens  «offentlege instansar» fremdeles altfor lite opptatt av å stimulere «samfunnskritiske essay». Debattboka er ikke helt død, men den hadde trengt en kraftig vitamininnsprøytning. Vil Norsk kulturråd tørre å spisse kriteriene i innkjøpsordningen, slik at den kan stimulere forfattere og forlag til friskere satsing? Nå støttes alt fra biografier til akademisk faglitteratur – i all hovedsak bøker som ville blitt utgitt uansett. Selvsagt til glede for de femti forfatterne som trekker vinnerloddene, men ikke sjelden til frustrasjon for forlagene: For med små førsteopplag må ofte tusen nye bibliotekeksemplar trykkes, og startkostnadene ved et nytt, lite opplag kan gjøre at prosjektet gir økonomisk tap.
    Hvorfor bryr så Prosa seg om disse forlagsutgiftene? Jo, fordi dagens ordning ikke stimulerer til nysatsing – slik den mer forutsigbare innkjøpsordningen for skjønnlitteratur gjør. Derfor er et av mine ønsker for denne høsten at «offentlege instansar» tør å skjerpe kriteriene i innkjøpsordningen. Vi vil ha flere «samfunnskritiske essay» og debattbøker!
    Et annet ønske er at norske avislesere i langt større grad enn i dag skal finne anmeldelser og kritikk av sakprosa i spaltene. Da kan «den offentlege meining» bli klar over de «samfunnskritiske essay» som faktisk utgis. Hva om Aftenposten overrasker på kultursidene for en gangs skyld? Og hvis Klassekampen, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Ny Tid og Morgenbladet fortsetter sin lovende satsing på sakprosa­kritikk, kan det bli en morsom bokhøst.

Note
1. Gunnar Skirbekk: Nymarxisme og kritisk dialektikk, 1970 – se minibiografi>


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>