>Min debut Prosa 03|07

Trøtthetens tid

Ulla-Britt Lilleaas

Ulla-Britt Lilleaas (62) har, i tillegg til debutboka hun skrev sammen med Karin Widerberg, utgitt blant annet boka Kvinnekroppens kår (med Dag Ellingsen) og skrevet en rekke artikler om temaer som kvinners- og menns helse- og sykdomsforståelser, familievaner og like­stilling.

<empty>

Ulla-Britt Lilleaas og Karin Widerberg
Trøtthetens tid
261 sider
Pax Forlag 2001

Året er 1999 og Karin Widerberg og jeg er godt i gang med et større forskningsprosjekt om trøtthet. Noen av de spørsmålene vi øns­ket svar på var: Hvor trøtt er det normalt å være? Er vi trøttere i dag enn før, og er alle like trøtte? Hva er det vi blir trøtte av, og hva gjør vi med trøttheten vår? Dette var spørsmål som vi selv hadde kjempet med privat i flere år, og vi hadde hørt av andre – venner, kolleger og familie – at de slet med det samme. Mine tidligere forskningsprosjekter om kvinners og småbarnsforeldres slitenhet, fikk meg også til å undres over hvor vanlig det lot til å være at man følte seg helt utslitt uten å gjøre noe med det.
    Vi ville utforske hvordan ulike yrkesgrupper snakket om og håndterte trøtthet, ved å intervjue lærere og ingeniører om hvordan de så på tid og arbeid. Hvilke kroppslige spor setter det moderne livet? Vi startet med å undersøke vår egen trøtthet. Med metoder som minnearbeid, dagbøker og portretter av våre familiers trøtthet, ble det til et lærerikt og spennende forprosjekt. Arbeidsvaner vi tidligere hadde tatt for gitt, ble satt ord på, og med et så grundig forarbeid fikk vi nye innsikter som gjorde oss bedre rustet til å forstå hva informantene våre snakket om. Etter å ha intervjuet kvinner og menn i ulike yrkesgrupper, generasjoner og klasser, satt vi med et spennende materiale. Vi fant at det var blitt normalt å ha for mye å gjøre og være trøtt og sliten. Ved å lytte til mennesker som bevisst har forsøkt å endre på sine arbeidsvaner, så vi at slike mønstre kan brytes. Og vi fikk mange svar på hvordan man kan gjenerobre tid, kropp og helse i et arbeidsliv med høyt tempo og stadige omstillinger.
Vi hadde bestemt oss for å skrive minst én bok slik at resultatene kunne komme både fagfolk og folk flest til gode. Kontakt med Pax Forlag om å skrive bok hadde vi, og da ett kapittel var ferdig, møtte vi redaktøren. Hun lot seg begeistre av temaet. Det videre skrivearbeidet gikk smertefritt – vi delte kapitlene mellom oss.
    Boka fikk tittelen Trøtthetens tid. Da den kom ut, ble det dessverre ingen boklansering slik vi ønsket oss. Vår bok kom omtrent samtidig med Thomas Hylland Eriksens bok Øyeblikkets tyranni. Den stjal en del av oppmerksomheten, men det ble likevel mange intervjuer i aviser og fagblader. Karin ble også intervjuet på «Først og sist», det var jo på den tid toppen av oppmerksomhet. Det ble flere gode anmeldelser, bl.a. av Thomas Hylland Eriksen i Tidsskrift for samfunnsforskning. Den desidert sureste kom fra Ørn Terje Foss som var TV-lege i «Puls» på den tiden. Han skrev i Legeforeningens tidsskrift at han ikke klarte å framvise noen udelt begeistring for boka, med følgende begrunnelse: «Jeg må villig bekjenne at jeg er trøtt av å høre om trøtte lærere, og sovnet gjentatte ganger under gjennomlesning av den første tredjedel av boken med sitater og fortolkninger fra denne hardt prøvede yrkesgruppen.» Denne anmeldelsen har jeg spart på, og ikke fordi den sier så mye om bokas kvalitet. Den gir et innblikk i hva en representant for en yrkesgruppe som har stor makt over sykmeldinger, og dermed folks liv, sier om det å være trøtt og sliten. I ettertid har jeg tenkt at Trøtthetens tid er en bok som kom før sin tid, og at den er minst like aktuell i dag.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>