>Leder Prosa 03|07

Fagfolk i mediene

Karianne Bjellås Gilje



Foto: Karin Beate Nøsterud
«Skal man få mangfold og dissens i offentligheten, er det både medienes og fagmiljøenes ansvar å dyrke fram flere personer som ‹funker i formatet› – enten dette er på tv, i radio, eller i ulike skriftmedier.»

«AVIS ER DET MOTSATTE AV VIS - slik apolitisk er det motsatte av politisk,» sa Georg Johannesen. Er det fortsatt slik fagfolk omtaler norske medier?
Min erfaring, blant annet fra deltakelse i flere debatter og -seminarer dette året om «fagfolk i media», «forskningsformidling» og «fagforfatteren i samfunnet», er at fagmiljøenes myter om kunnskapsløse, antiintellektuelle journalister lever i beste vel-gående. Likeså mediemiljøenes myter om virkelighetsfjerne fag-idioter. Fagfolk serverer skrekkhistorier om misforståelser, forenkling og banalisering. Mediefolk forteller om innforståtte fagfolk uten poenger og selvstendig vinkel. Samtidig er miljøene selvsagt bevisst sin avhengighet av hverandre. Medietreningskurs, kronikkskrivingsseminar og liknende viser at fagfolk som vanligvis uttrykker seg svært nyansert og i brede formater, ønsker å lære mer om å meddele seg i kortere formater. Stikkordet er sjangerforståelse. Med flere spaltekilometer på papir og nett, og flere sendeflater i døgnet enn noen gang før, er mulighetene for faglig sjangerbevisst formidling nærmest ubegrenset.
Skal man få mangfold og dissens i offentligheten, er det både medienes og fagmiljøenes ansvar å dyrke fram flere personer som «funker i formatet» – enten dette er på tv, i radio eller i ulike skriftmedier. Redaksjonene har også ansvar for intern debatt om hva og hvem som fungerer, så ikke tema og personer innsnevres. Og hva med mer selvstendig kritikk og mindre mikrofonstativjournalistikk? Ett relevant spørsmål kan for eksempel være «Hvor uavhengige er fagfolkene og -miljøene?» En annen måte mediene kan ha en kritisk og selvstendig tilnærming til fagfolk, er selvsagt ved å lese og kritisere deres fagtekster og -bøker. Her forsømmer mange norske medier seg. Aftenposten er for eksempel på dette feltet et sorgens kapittel, med kultursider nesten uten fagbokkritikk. Mens andre aviser, som Dagbladet, Klassekampen og Morgenbladet, synes å ha en mer bevisst og kritisk holdning til det som utgis av faglitteratur – i alle fall den allmenne sakprosaen.
Kvalifisert kritikk av fagbøker, -folk og -miljøer utgjør mesteparten av Prosa. At tidsskriftets saker ofte debatteres videre i andre medier, tar jeg som et tegn på at vi er mange som ønsker skarp og faglig fundert debatt i den norske medieoffentligheten. Og det ville vel også gledet vismannen fra vest? God skrive- og lesesommer ønskes!


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>