>Leder Prosa 02|07

Litteratur integrerer

Karianne Bjellås Gilje



Foto: Karin Beate Nøsterud
«Alle i et flerkulturelt samfunn må integreres, og litteraturen er en av kildene til å forstå dette.»

Hva er ut- og innvandring, og hva er vellykket integrering? Vi er mange som nå diskuterer disse spørsmålene med intensitet og engasjement.
    Norske medie- og forlagsmiljøer etterlyser fortsatt «den store norske innvandrerromanen». Siden Khalid Hussain utga Pakkis i 1986 har selvsagt migrasjon blitt tematisert i samtidslitteraturen både av flerkulturelle og «heilnorske» forfattere, men innvandring og integrering er ikke sentrale temaer i norsk fiksjonslitteratur.
    I norsk sakprosa og fagbokflora er bildet noe annerledes. Vi kunne muligens etterlyse den store norske innvandrermonografien, men en rekke flerkulturelle og «heilnorske» skribenter har i alle fall engasjert seg sterkt i migrasjonstemaer. Ut- og innvandring, integrering, kultur- og religionsmøter kommer stadig lenger opp på dagsorden, og dette gjenspeiles også på norske forlags utgivelseslister. Trebindsverket Norsk innvandringshistorie kom for noen år siden. Forskere, innvandrere, aktivister- og menneskerettighetsforkjempere (noen «alt i ett») publiserer antologier og monografier med sine erfaringer, observasjoner, analyser og refleksjoner, og enkelte drister seg til klare anbefalinger. Felles for de utgitte bøkene er at de gjerne blir omstridte og omdiskuterte, enten de er skrevet av Unni Wikan, Walid al-Kubaisi, Ottar Brox, Hege Storhaug, Grete Brochmann, eller en av de mange andre som kunne nevnes i sammenhengen.
    Jeg er ikke i tvil om at litteratur – både sak og fiksjon – er ett viktig bidrag i integrasjonsprosesser. Alle i et flerkulturelt samfunn må integreres, og litteraturen er en av kildene til å forstå dette. Særlig om vi, med våre ulike bakgrunner og livserfaringer, leser selve bøkene, ikke bare diskuterer dem ut fra det vi tror er skrevet basert på egne fordommer, medieomtale og jungeltelegraf. Også dårlig litteratur på feltet, med et innhold preget av forfatterens fordommer og kunnskapsløshet, kan ha noe for seg: Fordommene blir luftet i all offentlighet: de blir diskuterbare. Den viktigste litteraturen, også om disse temaene, er likevel den som skrives av kunnskapsrike og kloke forfattere, med respekt både for andre individer og grupper – og for seg selv. I dette nummeret av Prosa omtales noen slike forfattere og bøker. God lesning, både av Prosa-artiklene og bøkene, og god debatt!


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>