>Min debut Prosa 01|07

En bok om nynazisme

Katrine Fangen



<empty>

Katrine Fangen (40) utga sin første bok i Universitetsforlagets debutantserie i 2001, og synes det er litt ergerlig at forskningsrapporten solgte mer enn boken

Min bokdebut startet med at Universitetsforlaget tok kontakt med meg fordi de ville at jeg skulle bidra i en debutantserie som de nylig hadde opprettet. De ville ha en noe mer populærvitenskapelig fremstilling av doktorgradsarbeidet mitt om norske nynazister. Arbeidet var tidligere publisert på ulike måter – i en forskningsrapport fra 1995, i syv forskjellige tidsskriftartikler, og som doktoravhandling. Således var ikke dette min debut som fagskribent, men det var min debut som bokforfatter. Jeg syntes skriveprosessen gikk veldig fint. Det var en fryd å omforme materialet til en bredere lesekrets, og jeg fikk jobbet gjennom analysene enda en gang, luket ut en del og også gjort noen nyanalyser for denne boka. Et par av kapitlene var også nye. Jeg likte godt å jobbe med tett oppfølging fra redaktører i forlaget – både Ingrid Ugelvik og Svein Skarheim. De ga kommentarer på en måte jeg alltid har ønsket meg, ved å se på struktur, argumenter, gjentagelser, ja, alt slikt småplukk som man ofte ikke får tilbakemelding på i andre sammenhenger. Jeg tror denne erfaringen har påvirket min egen måte å være veileder på, for jeg har blitt veldig pirkete på slike ting. Selv liker jeg godt konkrete forslag til endringer.

Utgivelsesdagen husker jeg ikke lenger så godt. Jeg var i fødselspermisjon på den tiden, og jeg fikk vel rett og slett en del eksemplarer hjem med budbil, og så var det ikke noe mer virak rundt det. Det ble ikke arrangert noe lanseringsseminar, men jeg synes å huske at det var fordi jeg selv ikke ønsket det. Boken ble etter hvert anmeldt i to tidsskrifter (Prosa og Sosiologi i dag) og begge anmeldelsene var veldig positive. Det gjorde godt med støtten og anerkjennelsen, særlig i og med at jeg ble sliten og lei meg av svært uforsonlig lesning av boken fra den mer radikale delen av antirasistbevegelsen. Om det var intervjuer i forbindelse med bokutgivelsen husker jeg ikke lenger, jeg var jo generelt mye i media i forbindelse med selve forskningsprosjektet. Det var et anerkjennende tre siders oppslag om boka i danske Weekendavisen.

Boka har vært viktig for meg i den forstand at jeg liker at arbeidet mitt blir tilgjengelig i bøker. Det at en bok kan stå i bokhylla hos folk og at de kan sitte og bla i den, det føler helt annerledes enn å gi ut tidsskriftartikler, selv om jeg liker det også. Senere har jeg gitt ut andre bøker, faktisk hver gang på nytt forlag, og det kommer av at det er ulike forlag som har bedt meg om ulike bokprosjekter.

Debutboka har ikke blitt trykket i nye opplag. Det er litt ergerlig å tenke på at forskningsrapporten fra 1995, som var forløperen til boka, visstnok ble en bestselger på UNGforsk, uten at jeg fikk noen økonomisk gevinst fra det salget. Hadde jeg ikke gitt ut rapporten, vil jeg nok tro at debutboka ville solgt mer også. I ettertid ser jeg at det er ulempen med å gi ut forskningsrapport først, og det tror jeg nok ikke jeg vil gjøre en annen gang.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>