>Leder Prosa 01|07

En litterær revolusjon

Karianne Bjellås Gilje



Foto: Karin Beate Nøsterud
«For Prosa – faglitterært tidsskrift er all prosa i utgangspunktet aktuell.»

ETTER UTDELINGEN av Brageprisen for 2006 ble det en debatt i  Aftenposten mellom Ingunn Økland og undertegnede om begrepene «sakprosa» og «faglitteratur». Utgangspunktet var nominasjonen av Hugo. En biografi i kategorien «faglitteratur». Juryens medlemmer, undertegnede inkludert, mente denne litterært-journalistiske sakprosaboka var prisverdig, mens Økland kritiserte juryen for «å ha nominert en bok som riktignok er eminent featurejournalistikk, men ikke prisverdig faglitteratur».

Den påfølgende debatten viste hvordan «sakprosa» og «faglitteratur» brukes om hverandre i Norge: som hverandres synonymer – og over- og underkategorier. Debatten bekreftet også det Aslak Nore hevder i sitt bokessay i dette nummer av Prosa, at det i Norge tradisjonelt er trukket et skarpt skille mellom litteratur og journalistikk – i alle fall i teorien. Jeg håper hans «10 punkter for en ny litterær journalistikk» blir diskutert både i forfatter- og journalistmiljøer, i bokbransjen og i akademia.

I Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening betegner «faglitterær» alt som ikke er skjønnlitteratur/fiksjonslitteratur. Det samme gjelder for Brageprisens kategori «faglitteratur», selv om det her har vært vanlig å nominere «sakprosa for allmennmarkedet» – ikke faktabøker, akademisk faglitteratur, lærebøker for grunnskolen e.l. Kategorien bør derfor bytte navn til «sakprosa».

For Prosa – faglitterært tidsskrift er all prosa i utgangspunktet aktuell. Tidsskriftet leses av en bredt sammensatt gruppe forfattere, skribenter, forskere, litteraturinteresserte m.fl., og mesteparten av stoffet er om norsk sakprosa for allmennmarkedet. Bokessay, artikler og anmeldelser kan imidlertid omhandle alle faglitterære sjangre – for så vidt også utredninger, årsrapporter, sammensatte tekster m.m. Fiksjonsprosa er sjeldnere kost, men unntak gjøres selvsagt (i neste nummer kommer for eksempel en sak om Dag Solstads Armand V.).

Sjangerdebatten inneholdt et viktig perspektiv: at vi nå, etter 10– 15 års diskusjon, inkluderer sakprosa og faglitteratur når vi snakker og skriver om «litteratur», «prosa» og «forfatter» – vi tenker ikke automatisk på fiksjonssjangrene. Denne forholdsvis fredelige litterære revolusjonen har betydning for alle prosasjangre. Og den manifesterer seg blant annet i Prosa – Norges største litteraturtidsskrift.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>