>Minibiografi Prosa 06|06

Rettferdighet og frihet. Tove Stang Dahls forfatterskap i et nøtteskall

Anne Hellum

«Husmorretten ble utviklet for å rette fokus på husmordelen i kvinners liv, enten de var husmødre på heltid, deltid eller overtid.»

<empty>
Tove Stang Dahl, Kjersti Graver,
Anne Hellum OG
Anne Robberstad
Juss og juks. En arbeidsbok i likestilling
82 sider
Pax 1975

Tove Stang Dahl (red.)
Barnevern og samfunnsvern.
Om stat, vitenskap og profesjoner under barnevernets oppkomst i Norge
208 sider
Pax 1978

Tove Stang Dahl (red.)
Kvinnerett I-II. Kvinners levekår og livsløp
191 sider/263 sider
Universitetsforlaget 1985

Tove Stang Dahl
Women’s Law.
An Introduction to Feminist Jurisprudence
195 sider
Universitetsforlaget 1987

Tove Stang Dahl
Den muslimske familie. En undersøkelse av kvinners rett i islam
188 sider
(Det blå bibliotek)
Universitetsforlaget 1992

Tove Stang Dahl
Pene piker haiker ikke. Artikler om kvinnerett, strafferett og velferdsstat
358 sider
(Det blå bibliotek)
Universitetsforlaget 1994

TOVE STANG DAHL (1938–93) var med sin framtidsorienterte rettsvitenskap kjerringa mot den positivrettslige hovedstrømmen ved Det juridiske fakultet i Oslo på 70-tallet. Med ett ben i rettsdogmatikken, ett i etikken og ett i den nye kvinneforskningen ble hun en forløper for dagens problemorienterte og tverrfaglige rettsvitenskap. Hennes viktigste verker, doktorgradsarbeidet Barnevern og samfunnsvern (1978), Juss og juks (1975), Kvinnerett I og II (1986), Den muslimske familie (1992) og Pene piker haiker ikke (1994), utvikler et individ- og personperspektiv på tvers av disipliner.
    For en som har hatt et nært forhold til Tove Stang Dahl, først som student på 70-tallet og senere som kollega ved Avdeling for kvinnerett på 80-tallet, sitter de faglige kontroversene rundt hennes forfatterskap fremdeles i kroppen. Hennes bidrag, og særlig det kvinnerettslige prosjektet, trekkes i dag fram som et eksempel på vellykket og elegant kryssing av disiplinære grenser. Av 70- og 80-tallets juridiske establishment i Oslo ble hun ansett som «a matter out of place». Hennes arbeider ble vurdert som for subjektive, for politiske og for ujuridiske. Mange så henne som en feministisk/sosialistisk døgnflue på rettsvitenskapens objektive og eviggyldige himmelhvelving.
Hennes forfatterskap, og særlig den engelske oversettelsen av «Innledning til kvinneretten», vakte internasjonal oppsikt da den kom ut i 1987. Som påpekt av den engelske rettssosiologen Carol Smart i boken Feminism and the Power of Law, utgjør den et unikt forsøk på å utvikle en feministisk jurisprudens. Et slikt rettsoptimistisk prosjekt falt også mange av «kritisk juss»-bevegelsens rettspessimistiske teoretikere tungt for -brystet.
    Tove Stang Dahl ble utnevnt til professor i kvinnerett i 1988, etter at Universitetet i Oslo, som et første forsøk på å øke andelen kvinnelige professorer, ga kvinner mulighet for å bli vurdert for opprykk. Allerede to år tidligere ble hun utnevnt til æresdoktor ved Københavns Universitet for sin banebrytende virksomhet innen rettsvitenskap i Norden.

Barn av sin tid Tove Stang Dahl var et barn av den nye tid som hjemsøkte Universitetet i Oslo, som verden ellers, på 60- og 70-tallet. Hun var politisk aktiv i Kvinnefronten og SV/SF, hvor hun satt i bystyret fra 1967–71. På Det juridiske fakultet tok hennes politiske engasjement en faglig vending. På midten av 70-tallet – for 30 år siden – var hun en av initiativtakerne til Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), faget kvinnerett og kvinnekriminologisk arbeidsgruppe. Hun var også sentral i Norsk forening for kriminalreform (KROM). Videre var hun med i opprettelsen av Senter for kvinneforskning (nå kvinne- og kjønnsforskning, SKK) ved Universitetet i Oslo i 1986 – for 20 år siden.
    De vitenskapelige tekstene hennes er preget av et bredt samfunnsengasjement og av de problemene som stod på den tids politiske dagsorden. En lettvint dom over hennes forfatterskap kunne være at det gir et levende vitnesbyrd om sekstiåttergenerasjonen i norsk rettsvitenskap. Under tidstypiske og provoserende titler som Juss og juks, Ekteskapskontrakten – den moderne husmannskontrakt eller Pene piker haiker ikke, ligger det imidlertid teoretiske elementer. Disse var, ut fra sin tids forutsetning, en spydspiss i utviklingen av rettsteoretisk likhetsteori generelt og fundamentale liberale grunnverdier, som rettferdighet og frihet, spesielt. Tove Stang Dahls kjønning av det liberale rettferdighets- og frihetsprosjektet foregriper på mange måter rettsfilosofen Martha Nussbaums senere arbeid Sex and Social Justice som munner ut i tesen om at liberalismen må ta seg selv på alvor, særlig i håndteringen av familie- og privatlivet.

Likhet og urett – et kvinneperspektiv Det første kvinnerettslige arbeidet Juss og juks. En -arbeidsbok i likestilling kom ut på Pax Forlag i 1975. Tove Stang Dahl var hovedforfatter, medforfattere var Kjersti Graver, Anne Robberstad og undertegnede. Boken var en kritikk av den daværende regjeringens forslag til «lov om likestilling mellom kjønnene» og særlig likestillingsprinsippets vikeplikt for privatliv og religionsfrihet. Først og fremst var den et bidrag til generell teori om forholdet mellom kvinnediskriminering, kvinne-frigjøring og likestilling. Innen rammen av kravet om en lov mot diskriminering av kvinner, utvikles det i boken et dynamisk diskrimineringsbegrep. Det omfatter formell og faktisk kvinnediskriminering og forskjells-behandling. I motsetning til lovforslagets -mekaniske kjønnslikestillingsmodell, fremhever boken at man må ta hensyn til eksisterende sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller mellom kvinner og menn. Dette for å hindre diskriminering av kvinner, fremme frigjøring på kvinners premisser og til sist oppnå likestilling.
    På samme måte som i FNs konvensjon om eliminering av alle former for diskriminering mot kvinner (KDK), som ble vedtatt av FNs generalforsamling fire år senere i 1979, definerer boken diskriminering som diskriminering av kvinner og ikke som diskriminering på grunnlag av kjønn.  Begrunnelsen var den samme som i FNs kvinnekonvensjon: at de kjønnsnøytrale diskrimineringsforbudene i internasjonal og nasjonal rett, på grunn av faktiske ulikheter mellom kvinner og menn, rammet kjønnsskjevt. I dagens debatt om FNs kvinnekonvensjons status i norsk rett er dette perspektivet like aktuelt som for 30 år siden.

Kjønnsnøytral rett og kjønnet virkelighet I «Innledning til kvinneretten» i samleverket Kvinnerett I og II i 1985, videreutvikler Tove Stang Dahl teorien om forholdet mellom den kjønnsnøytrale rett og den kjønnede virkelighet. Dette fokuset var typisk for en tid da det dominerende rettsvitenskapelige synet var at diskriminering ikke fantes – kvinner og menn var like for loven.
    Gjennom en rekke arbeider utvikler Tove Stang Dahl teorien om den mannlige grunn-norm som finnes i den tilsynelatende kjønnsnøytrale retten. Hovedtesen, som utvikles i artikkelen «Det tredelte forsørgersystem for kvinner» i Kvinnerett II, er at kvinners livsløp ikke passer inn i den lineære mannlige lønnsarbeidernormen som ligger i bunnen av den trygde- og arbeidsrettslige regulering. De systematiske kjønnsforskjellene, for eksempel i forhold til alderstrygd hvor flertallet av minstepensjonistene er kvinner, tilskrives nedvurderingen av kvinners fødsels-, hus- og omsorgsarbeid.
    I artikkelen «Fødselsrett og likhet» fra 1991, utvikler Tove Stang Dahl ansatser til en kvinnelig grunn-norm. Hennes gjennomgang av regler som gjelder farskap, stønad til enslige mødre, arbeidsmiljøstandarder m.m., viser at rettsutviklingen er i bevegelse fra en mannlig til en kvinnelig norm. Her ser hun kimen til utviklingen av en kjønnsnøytral rett, som ved å bygge på kvinners livsforhold og livsverdier, kan gi et rettslig fundament for et bedre liv for både kvinner og menn.
Siden det i dag, som på den tid, er stor uenighet om den politiske og rettslige balanseringen av kvinners og menns fødsels-, hus-, omsorgs- og lønnsarbeid, er Tove Stang Dahls teoretiske rammeverk fremdeles nyttig for å klargjøre normative veivalg og analysere faktiske og rettslige konsekvenser av ulike modeller.

Rettferdighet og frihet Tove Stang Dahls forfatterskap er drevet fram av et sterkt engasjement for rettferdighet og frihet. Å gi den moderne retts grunnprinsipper, rettferdighet og frihet, en forankring i kvinners livsforhold og livsverdier var en av hennes viktigste målsettinger.
Gjennom sin analyse av den rettslige reguleringen av pengefordeling mellom kvinner og menn, i feltet mellom familierett, arbeidsrett og trygderett, fikk hun fram upåaktede strukturelle urettferdigheter. Husmødrene, som falt mellom ulike juridiske stoler i den moderne likestillings- og velferdsstaten, fikk således en bred plass i hennes forfatterskap. Husmorretten ble utviklet for å rette fokus på husmordelen i kvinners liv, enten de var husmødre på heltid, deltid eller overtid. Siktemålet var større verdsetting.
    Frihet var den andre grunnpilaren i forfatterskapet. Her settes det liberale frihetsparadigmets uforløste forhold til familie- og privatliv under lupen. Hun var en pådriver for å styrke kvinners strafferettslige frihets- og integritetsvern. I antologien Pene piker haiker ikke, utgitt i 1994, året etter hennes død, er hennes viktigste arbeider på dette feltet samlet. Her tar hun sentrale strafferettslige begreper som samtykke og nødrett opp til vurdering. Har kvinnen samtykket til «voldtekten» fordi hun kjente overgriperen, frivillig ble med han hjem eller ba om haik? Er strafferettens nødrettsbegrep anvendelig overfor kvinner som lever i tette avhengighetsforhold med en overgriper?Hennes analyse går ut på at kravet om å benytte alle muligheter til flukt har blitt utviklet med utgangspunkt i volden som begås mot menn på offentlig gate, og må revurderes i lys av ny kunnskap om hustruvoldens karakter.

Den som har begge bena på bakken står stille Tove Stang Dahl prøvde å bygge bro over kvinners livserfaringer og livsverdier slik de empirisk beskrives i kvinneforskningen, og nedfelle dette i tolkingen av positive rettskilder og overordnede juridiske prinsipper. Hun forener den empirisk-sosiologiske tradisjonen fra Harriet Holter i kvinneforskningen, Vilhelm Aubert i rettssosiologien og Torstein Eckhoff i rettskildelæren, med en verdiorientert rettsvitenskapelig orientering som peker framover og utover den positive rett.
    Gjennom rettens internasjonalisering har Tove Stang Dahl blitt innhentet av tiden. De kvinnerettslige hensyn, som i stor grad var rettspolitiske på 80-tallet, utgjør i dag håndfaste prinsipper som nedfeller seg i internasjonale menneskerettskonvensjoner og i EU-rettens ikke-diskrimineringsdirektiv som i økende tilfang suppleres med dommer, individklager og generelle anbefalinger fra ulike menneskerettskomiteer. Rettsutviklingen vitner således om et forfatterskap som var forut for sin tid.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>